Gud er min tilflukt

"Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor." (Salme 46,1)

Har du noen gang opplevd at livet på en måte "stopper opp"? At du plutselig befinner deg i en situasjon som ser ut til å være så vanskelig at du ikke ser noen vei ut? Jeg har vært der, og det er ingen god plass å være.
Men hvordan vi takler disse vanskelige situasjonene og livets "ups and downs" og helst "downs", betyr mye for hvordan vi kommer ut på den andre siden. For vi kommer ut, spørsmålet er bare hvordan?
Skriftstedet i dag "snublet" jeg over under andaktsstunden min. Det har vært en spesielt vanskelig tid noen uker og jeg har lurt på hvordan jeg skal komme seirende ut av den. Jeg har også tenkt mye på hvordan vi som mennesker generelt takler vanskelige situasjoner som livet gir oss.
Én ting jeg har lært gjennom 54 år som kristen, er at det er ALLTID en vei ut, Gud har ALLTID en løsning, og den er god. Spørsmålet er bare hvordan jeg finner Guds løsning.
Skriftstedet i dag gir i hvert fall meg en løsning, for GUD ER MIN TILFLUKT OG MIN STYRKE, EN HJELP I TRENGSLER. Har jeg hatt trengsler? Ja. Har du trengsler? Sannsynligvis. Om ikke akkurat nå, så før eller siden møter alle mennesker trengsler. Hva gjør vi med trengslene? Vi kan klage og sukke og gi oss over til vanskelighetene. Vi kan velge å beskylde Gud for problemene våre og vende Ham ryggen. Du vet sikkert andre ting vi kan gjøre når livet blir vanskelig. Men dagens ord sier at Gud er min tilflukt, det vil si at når jeg har det vanskelig, skal jeg fly til HAM, for hos HAM får jeg styrke og hjelp. Noen har funnet ut at man kan stole på Gud, (Koras barn har skrevet salmen) og jeg kan underskrive på at det er sant. Da jeg leste dette verset i dag, kjente jeg at det gikk rett inn meg og tårene begynte å trille.
Takk, Far, at du er min tilflukt, ikke bare min tilflukt, men også min styrke. I deg ser jeg lysere på fremtiden, i dag ser jeg at det er en utgang fra trengslene. Takk for at du hjelper meg å leve det livet du har kalt meg til i dag. Amen.

Dette er dagen ...

Du kjenner kanskje sangen: "Dette er dagen, dette er dagen, som Gud har gjort, ja som Gud har gjort ...".

Jeg satt og lot tankene løpe litt fritt i dag, og så kom denne sangen for meg. og det var som om Gud spurte: "Dette er dagen for ... Hva vil du med denne dagen? Hva vil du skal skje i dag?"

I en annen sang står det: "Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet ...".

En mulighet for hva? 

Har du tenkt over at det er DU og JEG som fyller dagene våre med innhold? Kanskje du er i en vanskelig situasjon, og ikke helt ser hvordan du kan få en god dag? Begynn med å gi dagen over i Guds hender og spør Han hva du skal gjøre med dagen din. Ikke tenk på morgendagen eller uken, måneden eller årene som ligger foran, men tenk på I DAG. Det er denne dagen du "eier" og kan forme som du vil.

Hvordan gjør du det? Hvordan får du en god dag?

Jeg er klar over at omstendighetene varierer, og omstendighetene er ofte noe vi ikke har kontroll over. Men hvordan jeg takler omstendighetene, DET har jeg kontroll over.

Hvordan?

Med tankene mine. Ordspråkene 23,7 sier: "For som han (eller hun) tenker i sin sjel, slik er han (eller hun)."

Som jeg tenker, slik er jeg. Som DU tenker, slik er DU.

Ser du hvordan tankene dine går foran hvordan du har det? Tankene dine skaper hverdagen din. 

Kanskje du synes det høres vanskelig ut å tenke annerledes enn du har gjort? Hva skal du tenke? Filipperne 4,8 har en god oppskrift. Der står det at vi skal tenke på alt som er ..."sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd...".

Begynn med én god ting som du kan glede deg over eller som er positiv i livet ditt, f.eks. at du kan gå (hvis du kan det), at du kan spise (hvis du kan det), at du lever, for det gjør du jo. Begynn å være takknemlig over små ting i livet ditt, og se hvordan det forandrer deg og hverdagen din.

Gud velsigne deg i dag.

Behage Gud

Har du noen gang tenkt på hvordan du kan behage Gud? Det har jeg. Jeg har tenkt: "Hva kan jeg gjøre i dag for at Gud skal bli fornøyd med meg?"
For en absurd tanke! Hvordan skal jeg - et lite menneske - kunne gjøre noe som helst for at Gud skal bli fornøyd med meg? Kan jeg overhodet gjøre noe som "pleaser" Gud?
Ja, det kan jeg! Men det er ikke å gjøre noe i ordets vanlige forstand, det er ÅTRO! 
I Hebreerbrevet 11,6 står det: "Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham."
Uansett hva jeg gjør av gode gjerninger, fin opptreden og vennlige ord, så behager ikke det Gud med mindre jeg har tro. Det er TRO som behager Gud.
Tro at Han er til, tro at Han sendte Jesus som min stedfortreder, tro at når jeg lever i troen på Jesus, behager jeg Gud.
Da kan vi slappe av og nyte livet. Da blir det ikke stress, mas og jag for å tekkes Gud, men det blir en dyp overbevisning om at "jeg er god nok - i Jesus". Når Gud ser meg, ser Han Jesus, og Han er alltid fornøyd med Jesus. 
Hvis du synes det er vanskelig å forstå hvordan Gud kan være fornøyd med deg, (du tenker naturligvis på alt det gale du har gjort, sagt og tenkt,) så se for deg Jesus som din stedfortreder. Dersom du har gjort Jesus til Herre i livet ved å ta imot Ham som din Frelser og bedt om tilgivelse for dine feiltrinn og synder,  ER du god nok. Da ER Gud fornøyd med deg. Du behager Gud!

Han skaper vei hvor det ikke er noen vei

Ser du ut til å stå foran en lukket dør som prinsen i eventyret om Tornerose etter at hekken hadde vokst seg kjempehøy? Mange ganger ser vi ikke noen vei ut av uføret vi er kommet i. Det kan være et økonomisk uføre, et problem som har oppstått i nære relasjoner, sykdom eller mange andre ting. Du har sikkert hørt uttrykket "jeg ser ikke skogen for bare trær". Noen ganger kan livets "trær" bli så store at vi ikke ser over eller rundt dem. Vi ser bare trærne.

Jeg tenker på Abraham. Han fikk et "umulig" oppdrag av Gud - han skulle bli far til mange nasjoner. Men først måtte han bli far til ett barn, og utifra naturlige omstendigheter var det umulig. UMULIG!!!

Kanskje du står overfor en "umulig" situasjon i dag? Du ser bare problemene, vanskelighetene og du bekymrer deg syk. Men hva gjorde Abraham? 

Vi må lese noen få vers fra Romerne 4:

"Uten å bli svak i troen tenkte han på sitt eget legeme, som alt var utlevd ... og på at Saras morsliv var utdødd. Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble sterk i sin tro idet han ga Gud ære. Han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var han óg mektig til å gjøre. Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet." (Versene 19-22, min utheving). 

Han var fullt viss på ... Hva er du fullt viss på? At du skal dø av en dødelig sykdom? At du skal gå konkurs? At familien din skal gå i oppløsning? Det er veldig lett at negative tanker tar overhånd, og vi blir bekymret, deprimerte og gir opp håp. Men Abraham "trodde med håp" og han fikk oppleve at det Gud hadde sagt, skjedde.

Hva er hemmeligheten til å oppleve seier i tilsynelatende håpløse situasjoner? Hemmeligheten, eller oppskriften, er å fylle vårt hjertes øyne med Guds løfter! Finn et ord i Bibelen som dekker din situasjon og la det ordet fylle ditt sinn og dine tanker. "Død og liv er i tungens vold ..." står det i Ordspråkene 18,21. Uttal Guds ord over din situasjon, tenk Guds ord over din situasjon, og det fører til liv. Det er på den måten du følger Abrahams eksempel. Og som Gud skapte en vei der det ikke var noen naturlig vei for Abraham, vil Han skape en vei for deg og meg dersom vi følger Abrahams eksempel.

Ikke gi opp, fokusér på Guds ord, meditér på det og uttal det, og se hvordan Gud endrer situasjonen din til det bedre. 

Gud velsigne deg i dag!

Oppmuntring

Det er over et år siden jeg skrev noe her sist, men i går skjedde det noe som gjorde at jeg fikk lyst til å fortsette å skrive.
Jeg fikk en e-mail fra en ung dame som fortalte at hun likte bloggen min og ønsket at jeg skulle skrive  mer. Det var veldig koselig, og det var den oppmuntringen jeg trengte for å komme igang igjen.

Oppmuntring - et enkelt ord sagt eller skrevet i rette tid kan bety en stor forskjell i et menneskes liv. Har du fortalt noen at du setter pris på dem? Mange ganger tar vi våre nærmeste for gitt, men kanskje de trenger DIN oppmuntring? Eller kan hende du har en venn, nabo eller kollega som du setter pris på og som har vært til hjelp og støtte for deg. Fortell dem at du setter pris på dem! Det å bli fortalt at vi er til hjelp for andre mennesker, gjør noe med oss. Det gir oss nytt mot og inspirasjon til å fortsette og kanskje forsøke å gjøre enda mer.

I dag oppmuntrer jeg deg til å komme med gode, oppmuntrende ord til noen som du vet fortjener det. I Ordspråkene 15,13 står det: "Et glad hjerte gjør ansiktet lyst, men hjertesorg bryter ånden ned." Kanskje du kan være med å gjøre noens ansikt lyst i dag ved å oppmuntre dem?
Akkurat som den unge damen oppmuntret meg i går til å skrive mer, kan du være en oppmuntrer for andre slik at de kan fortsette å gjøre gode gjerninger.
Gud velsigne deg idag!

Kan du stole på Gud?

Har du noen gang lurt på om du virkelig kan stole på Gud - jeg mener VIRKELIG stole på Ham? Ikke bare ha en god følelse av at du kommer til himmelen når du dør, men at Gud er din eneste tilflukt og redning i livets små og store tildragelser?
Det er lett å si at vi stoler på Gud når livet går "på skinner", når sola skinner, vennene stiller opp for deg og du har god helse og mat, hus og klær. Når ingen mørke skyer viser seg i horisonten, da er det godt å leve!
Men da trenger vi kanskje ikke Gud? Naturligvis gjør vi det, vi trenger Gud hvert sekund vi lever, men vi er kanskje ikke så bevisste på at vi trenger Ham når alt går greit.
Men hva med de vanskelige dagene? Når venner svikter, helsa svikter og du ikke har penger til å betale husleia. Kan du stole på Gud da?
To vers i Salme 22 viser hva David svarte på det spørsmålet. "Men han var konge," sier du kanskje, "det var ikke vanskelig for ham."
Han ble konge etter hvert, men før han ble konge, hadde han det ganske vanskelig. Han måtte bl.a. gjemme seg i fjellhuler for å unngå å bli drept. Det kaller jeg å ha det vanskelig. Men hva sier han om de vanskelige dagene? Han sier:
Til deg satte fedrene sin lit, de stolte på deg, og du fridde dem ut. De ropte til deg og ble berget, de stolte på deg og ble ikke skuffet (Salme 22,5-6).
Halleluja! Her har vi en mann som er prøvet på mange måter i mange vanskelige situasjoner, og midt i det som så håpløst ut, vitnet han om at Gud har vært trofast mot sine barn tidligere. Han sa at Gud fridde ut fedrene. Hvorfor fridde Han dem ut? Fordi de stolte på Gud, fordi de ropte til Gud. Og de ble ikke skuffet. Det var Davids vitnesbyrd. Og han opplevde det samme, Gud ikke bare fridde ham ut, men han satte ham til konge over sitt folk.
Kan du stole på Gud?
Gud gjør ikke forskjell på folk, og om ingen andre enn David hadde vitnet om at Gud fridde ham ut, så kunne du være sikker på at Gud også vil fri deg ut av dine vanskeligheter.
Heldigvis er det mange, mange eksempler på mennesker i bibelen som Gud fridde ut av vanskelige, ja, tilsynelatende umulige situasjoner. Og millioner av mennesker over hele verden kan i dag vitne om det samme. De stolte på Gud, de ropte til Gud, og HAN FRIDDE DEM UT.
Og når du stoler på Ham og roper til Ham, frir han også deg ut! Ikke mist motet, men se opp til ham og strål av glede, så skal dere aldri rødme av skam! (Salme 34,6)
 

Ingen fordømmelse!

Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.
For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.
For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
Den som tror på ham, blir ikke dømt.
Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn (Johannes 3,14-18).
Kjente, og for mange, kjære ord i skriftavsnittet over. Gud sendte sin Sønn for deg og meg, så vi kan komme til himmelen!
Hvis du spør en ikke-kristen hva han eller hun tenker er kjernen i kristendommen, får du sikkert mange forskjellige svar. Og ett av dem er sannsynligvis at Gud er en streng dommer og dømmer syndere! Og at det å leve det kristne livet er umulig, derfor vurderer de ikke engang å bli kristne.
Men er det egentlig helt riktig?
I versene over leser vi at Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden ... Ikke? Nei, Gud sendte sin Sønn til verden for at verden skulle bli frelst, ikke for at verden skulle bli fordømt! Se hva det står i Johannes 16,8-11:
Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: Om synd, fordi de ikke tror på meg. Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.
Mange mennesker påstår at dette og hint er synd, og hvis du gjør sånn og sånn kommer du ikke til himmelen. Men hva står det om synd? Hva er synd? Det står veldig tydelig i skriftstedet over at synden er at de ikke tror på Jesus. Synden er ikke at de stjeler, driver hor, baksnakker eller myrder, men synden er at de ikke tror på Jesus. Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus (Romerne 8,1). Har du tatt din tilflukt i Jesus, har du bedt Jesus inn i ditt hjerte og blitt født på nytt, er det ingen fordømmelse for deg! Og ingen kommer til helvete på grunn av synder de har begått, men på grunn av at de har avvist Jesus, Han som sonet våre synder.
Ingen fordømmelse! Ta det til deg i dag, grunn på det, lev i det, og la kraften i Guds nåde og kjærlighet lede deg i Jesus Kristus.
 

Hva gjør jeg med den?

Jeg har nettopp hatt fødselsdag, og på dagen min passet jeg barnebarnet mitt på 2 1/2 år. Jeg passer henne fast en dag i uken, og i år falt passedagen min på fødselsdagen min. Da jeg kom hjem til henne tidlig på morgenen, var hun sååååå spent på at jeg skulle åpne gavene som sto pent oppstilt på kjøkkenbordet. Hun kunne nesten ikke vente til jeg hadde satt meg. Tre gaver! Det var stor stas for henne for hver gang jeg åpnet en pakke, og det var en glede for meg å se hvor spent hun var. Og naturligvis var det gøy å få pakker!
I etterkant tenker jeg på den situasjonen med glede, og jeg tror Gud viste meg hvordan Han gleder seg over å gi oss Sine gaver. Han gleder seg når vi åpner opp gavene Han har gitt oss, og Han gleder seg når vi bruker gavene vi har fått.
Jeg fikk nyttige "gadgets" til kjøkkenet på min bursdag + en cupcake som var fint dekorert, og som Agathe og jeg delte. Vi koste oss og jeg ser tilbake med glede på stunden vi hadde sammen.
Kaken er spist opp, men hva med "gadgeten"? Det ville vært dumt om jeg hadde lagt den i skapet og aldri tatt den fram igjen. "Gadgets" er til for å brukes. Og i dag brukte jeg den.
Guds gaver til oss er mange, først og fremst Hans Sønn, Jesus Kristus. Gud ønsker at vi skal "bruke" Jesus, og Jesus selv fortalte oss hvordan vi skal bruke Ham:
Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet (Mark 16,17-18, min utheving).
Gud har gitt oss Jesu navn som et verktøy for å overvinne den og det onde. Bruker vi det? Eller legger vi Jesu navn "i skapet" som en "gadget" vi ikke har bruk for eller ikke vet hvordan vi skal bruke?
Gud har også gitt oss andre gaver. Vi kan lese om disse bl.a. i 1. Kor. 12,1 og utover: Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende (1 Kor 12,1).
Nysgjerrig? Slå opp i bibelen din og se hvilke gaver Gud har gitt deg. Akkurat som barnebarnet mitt var spent på å se min reaksjon når jeg åpnet gavene, er Gud spent på om vi vil bruke Hans gaver. Ikke skuff Ham, men finn ut hvilke gaver Gud har gitt deg, og begynn å bruke dem. Det vil gagne både deg, dine medmennesker og Guds rike.

Hvordan smaker frukten?

Du ser en fristende appelsin i butikken, og kjøper den for å kose deg når du kommer hjem. Men etter den første lille smaken, hiver du den fra deg, for den er sur og bitter. Det er naturligvis skuffende, men sånt skjer!
Har du tenkt over at du og jeg også kan "smake surt". Kanskje vi ser pene og
 pyntelige ut på utsiden, men når noen "smaker" på oss, finner de fort ut at vi smaker surt.
Du skjønner sikkert hva jeg mener. "La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig. For på frukten skal treet kjennes", sa Jesus i  Matteus 12,33.
På frukten skal treet kjennes! Du og jeg sammenliknes med frukten på et tre. Den kan se god, søt og saftig ut, men det er ikke før jeg smaker på frukten at jeg kan bedømme hvordan den smaker.
Det er mange mennesker som "smaker" på deg og meg hver dag: familiemedlemmer, naboer, kolleger på jobb, venner og andre mer og mindre tilfeldige bekjente. Hva "smaker" de når de møter oss? Sinne? Irritasjon? Deprimerende tale? Jeg håper ikke det, jeg håper de møter godhet, vennlighet, imøtekommenhet, hjelpsomhet og kjærlighet.
Det er gode frukter. Men for å produsere god frukt, må treet vannes og gjødsles og beskjæres. Au da! Beskjæres? Absolutt! For å fjerne de vonde "smakene" (våre onde tendenser, vårt "kjød"), må vi beskjæres. Det er Jesus som er vingårdsmannen og Han som beskjærer, men vi må være villige til å la oss beskjære. Vi kan ikke løpe fra beskjæringssaksa, vi må stå i ro til Han har fullført jobben. Og det smerter! Men belønningen er søt, saftig, moden og velsmakende frukt som omgivelsene våre kan nyte og glede seg over.
Hvordan smaker frukten i ditt liv?
La Jesus komme til med sine "hageredskaper" og vanne og gjødsle (Guds Ord) og beskjære (fjerne kjødelige egenskaper). Da vil du bli som et tre som produserer god frukt til ære for Ham og til glede for dine medmennesker.

Hvordan kommer troen?

Tro er alltid er nyttig tema for oss som "tror". Mange kristne har imidlertid vanskelig for å tro; de er skeptiske til Guds ord, selv om de kanskje ikke innrømmer det direkte. Når det f.eks. står i 1. Peter 2,24 at ... ved hans sår har dere fått legedom, så er det mange kristne som ikke tror at helbredelse gjelder for dem. De har mange unnskyldninger for ikke å ta imot helbredelsen Jesus har gitt dem.
La oss se på Abraham og hva han gjorde for å få tak i og oppleve Guds løfte om en sønn. Vi leser i Romerne 4,19-24:

Uten å bli svak i troen tenkte han på sitt eget legeme, som alt var utlevd - han var jo snart hundre år - og på at Saras morsliv var utdødd. Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble sterk i sin tro, idet han gav Gud ære. Han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var han òg mektig til å gjøre. Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet. Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det ble tilregnet ham. Det er skrevet også for vår skyld som skal få rettferdigheten tilregnet, vi som tror på ham som oppvakte Jesus, vår Herre, fra de døde.

La oss se på hva Abraham gjorde her, for det han gjorde førte visselig til oppfyllelsen av Guds løfte.

1. Han innså de faktiske forhold (han var impotent, ser det ut for, og Sara var langt over overgangsalderen)
2. Han så på Guds løfter (du skal få en sønn)
3. Han bestemte seg for at Guds løfter var mer reelle enn de faktiske forholdene han så rundt seg
4. Han fikk løftet oppfylt

"Ja, ja," sier du kanskje, "det var Abraham, men jeg er meg".
Ser du hva det står i skriftavsnittet over? Det er skrevet også for vår skyld... Det gjelder ikke bare Abraham, det gjelder deg og meg som gjør det samme som Abraham.
Dersom vi ønsker at Guds løfter skal oppfylles på oss, må vi slutte å sette de faktiske forhold (sykdom, mangel, ensomhet, osv) høyere enn Guds løfter. Som det står i 2. Korinterne 4,18: Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig. Det er det usynlige som er det reelle og egentlige. Det vi ser er bare temporært, det blir borte. Men det usynlige, det åndelige, det varer. Og Guds ord er åndelig, og Guds løfter er åndelige, de varer. Og når vi setter Guds løfter (hans ord) over de faktiske forhold (det synlige), vil vi oppleve at vi får tro som Abraham og at Guds løfter blir virkelige i våre liv.



 

Hva betyr det å velge livet?

I 5. Mosebok 30,19 står det:
I  dag tar jeg himmel og jord til vitne på at jeg har lagt fram for dere liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og din ætt kan få leve!

Liv og død! Det er ganske alvorlige saker. Og det er ikke uvesentlig hva vi velger. Liv og død er like langt, om ikke lenger, fra hverandre enn øst og vest. Noen mennesker tror at Gud ikke bryr seg om dem, at Han sitter oppe i himmelen og trekker i de store trådene, men ikke bryr seg om detaljer i ditt og mitt liv. Men her ser vi et eksempel på at Gud bryr seg. Han sier at det er mulig å velge liv eller død, å velge velsignelse eller forbannelse. Og for å være helt sikker på at vi tar det riktige valget, kommer Han med et forslag: Velg livet! Gud vet at å velge livet er så mye bedre enn å velge døden.

Men så kommer det store spørsmålet: Hva betyr det å velge livet?Hvordan velger jeg livet?

Det første jeg må gjøre for å velge livet, er å velge Jesus. Han er veien, sannheten og livet. Jesus sier: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg". (Johannes 14,6).
Hvis jeg velger Jesus, velger jeg livet. Men er det alt som skal til for at jeg skal leve det livet som Gud snakker om i 5. Mos. 30,19? Mange mennesker har tatt imot Jesus, men de lever ikke livet i dets fulle mening. De hangler gjennom livet og opplever nederlag på nederlag og har få eller ingen seire over problemer og vanskeligheter som møter dem.

Hva mer skal til for å leve det livet som Gud vil gi oss?

Ordspråkene 18,21 gir oss et godt svar på det: Tungen har makt over død og liv, og de som gjerne bruker den, får nyte dens frukt. Tungen har makt! Har du tenkt over det? Tungen har makt over død og liv. Det betyr at for å velge livet, må jeg velge å bruke tungen min på den riktige måten. Det betyr at med mine ord setter jeg kursen for livet mitt - mot død eller mot liv.

Hvis du stadig snakker nedsettende om deg selv og sier til deg selv og andre hvor dårlig du er og hvor vanskelig du har det, setter du opp et mål for livet ditt som betyr at du styrer mot død. Dersom du snakker om alle plagene og problemene dine, forsterker du dem. Hvis du derimot  taler positive ord, Guds ord, trosstyrkende ord, setter du et mål for livet ditt som gir deg liv.

Eksempel: Det er influensaepidemi i nabolaget. I stedet for å si: "Jeg kommer sikkert til å få influensa, for jeg får alltid det som går i nabolaget", kan du si: "Denne influensaen skal ikke nå meg, for jeg stoler på at Guds Ord er sant. Det sier: Dere skal tjene Herren deres Gud. Da vil han velsigne brødet du spiser og vannet du drikker, og sykdom vil jeg holde borte fra deg (2. Mosebok 23,25) og Herren skal holde all sykdom borte fra deg. Han skal ikke sende over deg noen av de ondartede farsottene som du kjenner fra Egypt, men han vil la dem ramme alle dine fiender. (5. Mosebok 7,15)."

Troen kommer av forkynnelsen (Romerne 10,17), og jo mer du bruker tungen til å si Guds Ord i stedet for menneskeord, jo sterkere blir troen din. Det er på den måten du vinner seier, det er på den måten du lever LIVET.

Du har valget i dag, død eller liv. Velg da livet, så skal du få leve!

Du er velsignet!

Har du noen gang følt deg "utenfor", "oppgitt" og "down"? Jeg tror alle mennesker har følt det sånn noen ganger. Og det er lett å bli nedtrykt når vi ser oss rundt og ser all ondskap, all sykdom og all lidelse som omgir oss.
Men du behøver ikke være der nede hele tiden. Ja, verden ligger i det onde, og det er mye vondt som skjer, men vi er ikke AV verden, selv om vi er I verden. Vi er borgere av et rike hvor det ikke er ondskap, sykdom, lidelse og nød. Vi kan se fram til en evighet i himmelen, hvor alt er godt.
Men vi behøver ikke vente til vi kommer dit for å leve i seier over "utenfor", "oppgitt" og "down". Se hva Paulus skriver i Efeserne 1:
"Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus."
All åndelig velsignelse i himmelen! Ikke bare 10 %, ikke engang bare 90 %, men ALL åndelig velsignelse I HIMMELEN.
Hvordan får jeg del i denne åndelige velsignelsen her og nå? I KRISTUS! Han er veien, sannheten og livet, i Ham ble du og jeg
"... utvalgt før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn. I kjærlighet har han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd, til pris for sin nådes herlighet, som han gav oss i Den Elskede. I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom. Denne nåde har han gitt oss i rikt mål, med all visdom og forstand, da han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet, etter sitt frie råd, som han forut fattet hos seg selv, om en husholdning i tidenes fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden. (Ef 1,3-10).
Altså ingen grunn til å deppe eller la angst og motløshet ta overhånd i livet ditt og i livet mitt. Vi er velsignet!

Frykt og tro - like uforenlig som ild og vann!

Frykt er en folkesykdom! Jeg våger en såpass krass påstand. Ikke bare fører frykt til at mennesker ikke våger å leve livet fullt ut (tenk om ..., hva hvis ..., om bare ..., osv. osv.), men frykt er det absolutte motstykke til tro. Du trodde kanskje at vantro var det motsatte av tro? Vantro er å ikke tro, men hva er det som gjør at vi ikke tror? Er det ikke frykt for at det Gud har sagt ikke holder mål?
Salme 56,3-5 sier det på en utmerket måte:
Mine fiender hogger stadig etter meg, mange kjemper mot meg i hovmod. Når jeg er redd, vil jeg stole på deg, med Guds hjelp skal jeg prise hans ord. Jeg har tillit til Gud og er ikke redd. Hva kan vel mennesker gjøre meg?
Her er vi en mann som har mange fiender. Hans fiender er reelle, det er mennesker av kjøtt og blod som virkelig ønsker å ta livet hans. Han har en naturlig og reell grunn til å frykte. Men hva gjør han? Han stoler på Gud. Og han sier at han har tillit til Gud og derfor er han ikke redd. Tro og tillit er det motsatte av frykt og tvil.
På samme måte som David, salmeforfatteren, opplevde at det å stole på Gud og ha tillit til Ham, fridde ham ut og reddet ham fra fiendene, vil du og jeg også oppleve at når vi stoler på Gud og har tillit til Han og Hans Ord, vil våre fiender bli gjort til skamme.

Hvordan ærer vi Gud?

Vi har nettopp feiret jul og blitt minnet om Jesu fødsel, Guds gave til menneskene. Og kanskje ønsker vi å gi noe tilbake til Gud? Det ligger i den menneskelige natur at vi vil gi tilbake når vi har fått noe. Men hva kan vi gi til Gud? Våre ofringer og gaver virker så altfor små og ubetydelige i forhold til den enorme gaven Gud har gitt oss.
Bibelen sier at vi skal gi, både oss selv, vår tid og våre midler. Men verset jeg stanset ved i dag sier at det er noe som ærer Gud! Det er vel flott - jeg kan ære Gud! Hva er det Han vil ha som bringer Ham ære? Vi ser det i Salme 50,23:
"Den som bringer takkoffer, ærer meg, og den som går den rette vei, vil jeg la se Guds frelse".
Ved å bringe Gud takkoffer, dvs. ved å takke Gud for det Han har gjort, det Han er og det Han alltid vil være for oss, bringer vi Ham ære.
Hva kan du og jeg takke Ham for i dag?
"Jeg har ikke noe å takke Ham for," sier du kanskje.
Men se hva verset sier: Vi skal bringe Gud takkOFFER. Hva er et offer? Det er mer enn en gave. Det er noe jeg gir som koster meg mer enn "knapper og glansbilder".
Når det står at jeg skal ofre Gud takkoffer, forstår jeg det slik at vi skal finne noe å takke Gud for selv om vi ikke føler takknemlighet. Vi skal lete etter takkeemner, og så i tro takke Gud for Hans godhet på mange forskjellige områder. Og når jeg takker i tro, vil det gjøre noe med min innstilling og min holdning. Jo mer jeg takker, jo mer takknemlig vil jeg bli. Det er ALLTID noe å være takknemlig for. Se hva det står i Kolosserne 3,16: "Og La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte".
Gud ser til hjertet vårt, og dersom Han ser takknemlighet, blir Han æret.
Jeg vil ære Gud i dag!

Levende vann

"Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort" (Joh 7,38-39).

Har du noen gang vært tørst; jeg mener virkelig tørst? Hvis ikke, kan du kanskje tenke deg hvordan det er å være tørst. Og om noen gir deg et glass kaldt, klart, friskt vann når du er skikkelig tørst, er det vidunderlig, ikke sant?
I dag sier Jesus til oss at dersom vi tror på Han, skal det flyte strømmer av levende vann fra vårt indre. Det betyr at vi kan leske mennesker rundt oss som er tørste etter Gud, og vi kan selv bli lesket.
Hva er dette vannet? Det er Den Hellige Ånd som vi har fått som har tatt imot Jesus. Den Hellige Ånd i oss er et kildevell av levende vann som bare venter på å bli sluppet ut for å slukke tørsten og leske mennesker. Hvordan skjer det? Ved at jeg slipper Den Hellige Ånd "løs". Jeg lar Ham slippe til i livet mitt ved å åpne meg for Ham i tro og vandre i kjærlighet. Et oppmuntrende ord, et trøstens ord, et smil eller en kjærlig handling gjort mot et annet menneske, vil gi lindring og trøst, og du selv vil bli styrket og lesket av det levende vannet som går ut fra deg.
La Den Hellige Ånd lede deg i dag til å gi noen som tørster det levende vann!

Hvem sendte en mail?

I dag har jeg rett og slett et spørsmål til en dame som sendte meg en mail og spurte meg om noe i forbindelse med Salme 91 i Bibelen. Jeg har vært på reise, og har dessverre mistet mailen din, og husker ikke adressen. Hvis du sender meg en ny mail, vil jeg svare deg så fort jeg kan.

Et bilde av Gud

Har du barnebarn? Det har jeg, fem stykker. Og jeg har bilder av dem på veggen i stua mi, bilder som ble tatt da de var ca. to år gamle. Jeg ser på bildene og takker Gud for hver og en av barnebarna mine.
Men vet du hva? De er ikke to år lenger, ikke de fire eldste, i hvert fall. Den eldste er faktisk tenåring, og ser absolutt ikke ut som 2-åringen på bildet jeg har i stua. Men det er samme jenta! Bildene av barnebarna ble tatt en bestemt dag i en bestemt situasjon for noen år siden, og når jeg ser på bildet, ser jeg tilbake på den situasjonen og den dagen.
Hva har dette med Gud å gjøre? Mye! Jeg tror vi har lett for å sette Gud i glass og ramme, og henge opp dette bildet på vårt hjertes vegg. Dersom bildet er av en god opplevelse, har vi et godt bilde av Gud, men dersom bildet er av en dårlig opplevelse, har vi et dårlig bilde av Gud. Ikke det at Gud er årsaken til det vonde og vanskelige som skjer oss, for Gud er god, "Herren er god, hans miskunnhet varer evinnelig", (se Jer. 33,11), men vår oppfatning av Gud er at det er Han som er årsaken til det vonde som har skjedd i livet mitt. Mitt bilde av Gud er at Han forårsaker ulykker og vanskeligheter.
Gud er større enn mine erfaringer og problemer, jeg må ikke sette Ham inn i en ramme! Mine erfaringer er reelle, mine problemer er virkelige, men Gud er større enn både mine erfaringer og problemer.
For å få et nøyaktig bilde av barnebarna mine som de er NÅ, må jeg ta et bilde av dem NÅ. Hvordan gjør jeg det? Jeg må være sammen med dem. Og på samme måte er det med bildet jeg har av Gud i mitt hjerte. For å få et korrekt bilde av Ham, må jeg være sammen med Ham. Og for å virkelig se hvordan Gud er, må jeg se på Jesus, for Han er " ... et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte framfor enhver skapning" (Kol. 1,15). For å få et sant og riktig bilde av Gud, må jeg lese Hans Ord (Bibelen) og jeg må tilbringe tid sammen med Ham og samtale med Ham. Du blir ikke kjent med et menneske ved å håndhilse én gang og så aldri være sammen med vedkommende igjen. Da kjenner du bare navnet, ikke personen. På samme måte med Gud. Du blir ikke kjent med Ham kun ved å bli frelst og så aldri være sammen med Ham mer.
Hvilket bilde har du av Gud? Hvis du har et dårlig bilde som du ikke har lyst til å se på, kanskje du skal bruke litt tid på å bli bedre kjent med Ham? Han er verd å bli kjent med!

Kast det fra deg!

Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere (1 Peter 5,7).
Hva tenker du på når jeg sier "kaste"? Jeg ser for meg en øvelse vi gjorde på folkeskolen: kaste ball, stor og liten. Jeg var ikke noe særlig god i gym, og kasting var noe av det verste jeg visste. Jeg fikk aldri ballen til å gå særlig langt. Men når jeg kastet ballen, gikk den i hvert fall ut av hånda mi og landet et stykke fra meg borte på gresset.
I dag sier Jesus til deg og meg at vi skal kaste noe. Hva skal vi kaste? Bekymringene våre! Det er ikke så nøye hvor god du er til å kaste, det som er viktig, er at du får bekymringene dine bort fra deg.
Så lenge jeg holdt fast i ballen, var det ikke noe kast. Men idet jeg lot ballen gå fra hånda mi, var jeg kvitt den, for å si det sånn. Og på samme måte er det med bekymringer. Så lenge jeg beholder dem, er de hos meg. Men til forskjell fra en ball eller andre fysiske ting vi kan kaste fra oss, er bekymringer usynlige, immaterielle "ting" som vi må kaste fra oss på en annen måte enn materielle, fysiske ting.
For å kaste fra meg en bekymring, må jeg gi slipp på den i tankene mine. Jeg må "la den fare". Jeg har funnet ut at den beste måten å gjøre det på er å

1. bestemme meg for at jeg ikke vil bekymre meg mer
2. finne noe annet å fylle tankene mine med; et bibelvers som taler inn i den situasjonen jeg var bekymret for er bra
3. ikke tillate bekymringstanken å komme tilbake, men holde fast på bestemmelsen og på Guds Ord.

Er det noe du er bekymret for i dag? Vit at uansett hvor mye du bekymrer deg, så hjelper det ikke en tidel av en millimeter på situasjonen du eller andre er i. Legg situasjonen og det eller de du er bekymret for i Herrens hender, og fyll deg med Guds gode Ord. La Hans løfter bli det som opptar deg.
Og slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn. Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha framgang med alt som jeg sender det til (Jesaja 55,11).

Livet er urettferdig, men Gud er god!

Har du noen gang opplevd at du blir urettferdig behandlet eller at det skjer noe i livet ditt som oppleves som urettferdig? Det kan være at du får en sykdom, at noen i din nære familie dør eller at du mister jobben eller blir snakket stygt om uten grunn.
Jeg regner med at vi alle har opplevd ett eller annet i livet som oppleves som urettferdig. Men spørsmålet i dag er: Hva gjør jeg med det som oppleves urettferdig? Hvordan takler jeg urettferdigheter i livet mitt?
Som du ser av overskriften, har jeg ikke tenkt å la deg være der i nederlaget, men jeg vil vise deg at måten du takler urettferdighet på er utslagsgivende for hvilket liv du får! Sterke ord? Ja, men sanne.
Det finnes mange eksempler i Bibelen på mennesker som ble urettferdig behandlet, men som taklet urettferdighetene på en positiv måte. Jeg kan nevne Abraham, Josef (Jakobs sønn), Josef (Marias mann), Paulus og Silas og Jesus.
La oss se på Josef, Jakobs sønn. Han var nest yngst av 12 brødre, og den som faren hadde mest kjær. "Israel hadde Josef kjær framfor alle sine sønner, fordi han var hans alderdoms sønn"(1 Mos 37,3). Du kan lese om ham i 1. Mosebok kapittel 37 og utover.

Josef opplevde (minst) tre store urettferdigheter som ble begått mot ham:

1. Brødrene hans solgte ham som slave til Egypt. (Se 1. Mos 37,28 osv.)
2. Han ble beskyldt for å ville voldta Potifars hustru, enda han var uskyldig (se 1. Mos. 39,7 osv.)
3. Munnskjenken glemte å tale om ham etter at han var sluppet fri fra fengsel (se 1. Mos. 40,23).

Tre store urettferdigheter ble begått mot Josef, og han hadde all mulig grunn til å bli sur, fornærmet og bitter. Men gjennom alt dette holdt han ut i 13 år (fra han var 17 til han var 30), og ble verdsatt av sine overordnede. Han viste ved sitt liv at han tilga og vandret i ydmykhet overfor Gud og mennesker. Og etter 13 år ble han forfremmet til nestkommanderende i Egypt, kun Potifar var over ham i rang.
Livet var urettferdig for Josef i mange år, og han hadde mange anledninger til å la urettferdigheten ta overhånd, men han holdt fast på Guds godhet og han valgte å gjøre det rette på tross av omstendighetene.
Hva kan dette lære oss? At vi kan gjøre det samme. Uansett hva som skjer, om det ser aldri så vanskelig og urettferdig ut, så er Gud god. Dersom vi velger å forholde oss ydmyke og velger kjærlighetens vei, vil Gud gjenopprette oss og gi oss Sin glede og Sin fred.
Det er min oppmuntring til deg i dag: Livet er urettferdig, men GUD ER GOD!

Guds herlighet - min herlighet!?

"Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett" (Joh17,22).
Gud er herlig! Hans herlighet overgår alt jeg kan tenke meg på jorden. Det er lett å bli mismodig når vi sammenlikner oss med det himmelske og kun har det jordiske å sammenlikne med.
Men se hva som står i skriftstedet over. Jeg ser en rekkefølge her som gjør meg glad: Guds herlighet -> Jesu herlighet -> min herlighet. Skriftstedet over sier at Gud har gitt Sin herlighet til Jesus, som igjen har gitt den samme herligheten til "dem", det er deg og meg, vi som tar imot og tror. Herlig? Ja!
Men hvordan skal jeg kunne tro at Jesus har gitt meg Guds herlighet? Jeg husker en sang med dette koret:

Når jeg ser på meg selv,
får jeg ingen ro.
Men når jeg ser på Jesus
begynner jeg å tro.

Hemmeligheten er å ikke se på seg selv, men se på Jesus. Han er grunnen til at jeg kan få ta imot Guds herlighet. Og hvorfor skal du og jeg ha Guds herlighet? For at vi skal være ett! Du og jeg skal være ett med Gud og med hverandre.
Hva er Gud? Han er kjærlighet. Hans herlighet er basert på Hans kjærlighet. Hva betyr det for deg og meg? Det betyr at dersom jeg ønsker å ta imot Guds herlighet, som Han har gitt meg i Jesus, må jeg også bli fylt av Guds kjærlighet. Det går ikke an å leve i Guds herlighet og være ett med Gud og mennesker, hvis vi ikke har kjærlighet.
Hva er og gjør kjærligheten? Hvilke karaktertrekk skulle vi kjenne igjen i en som er fylt med Guds kjærllighet?
"Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort" (1 Kor 13,4-8).
Evangeliet er Ordet om Guds kjærlighet til menneskene, det er Ordet om hvordan Han kom for å frelse, redde og sette oss fri fra ondskapens makt. Og dersom vi lar oss fylle av Guds kjærlighet og Hans herlighet, blir vi ett med Ham og med hverandre.
La det være en inspirasjon og en oppmuntring til deg i dag: Du har Guds herlighet gjennom Jesus Kristus!