"Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor." (Salme 46,1)
Har du noen gang opplevd at livet på en måte "stopper opp"? At du plutselig befinner deg i en situasjon som ser ut til å være så vanskelig at du ikke ser noen vei ut? Jeg har vært der, og det er ingen god plass å være.Men hvordan vi takler disse vanskelige situasjonene og livets "ups and downs" og helst "downs", betyr mye for hvordan vi kommer ut på den andre siden. For vi kommer ut, spørsmålet er bare hvordan?
Skriftstedet i dag "snublet" jeg over under andaktsstunden min. Det har vært en spesielt vanskelig tid noen uker og jeg har lurt på hvordan jeg skal komme seirende ut av den. Jeg har også tenkt mye på hvordan vi som mennesker generelt takler vanskelige situasjoner som livet gir oss.
Én ting jeg har lært gjennom 54 år som kristen, er at det er ALLTID en vei ut, Gud har ALLTID en løsning, og den er god. Spørsmålet er bare hvordan jeg finner Guds løsning.
Skriftstedet i dag gir i hvert fall meg en løsning, for GUD ER MIN TILFLUKT OG MIN STYRKE, EN HJELP I TRENGSLER. Har jeg hatt trengsler? Ja. Har du trengsler? Sannsynligvis. Om ikke akkurat nå, så før eller siden møter alle mennesker trengsler. Hva gjør vi med trengslene? Vi kan klage og sukke og gi oss over til vanskelighetene. Vi kan velge å beskylde Gud for problemene våre og vende Ham ryggen. Du vet sikkert andre ting vi kan gjøre når livet blir vanskelig. Men dagens ord sier at Gud er min tilflukt, det vil si at når jeg har det vanskelig, skal jeg fly til HAM, for hos HAM får jeg styrke og hjelp. Noen har funnet ut at man kan stole på Gud, (Koras barn har skrevet salmen) og jeg kan underskrive på at det er sant. Da jeg leste dette verset i dag, kjente jeg at det gikk rett inn meg og tårene begynte å trille.
Takk, Far, at du er min tilflukt, ikke bare min tilflukt, men også min styrke. I deg ser jeg lysere på fremtiden, i dag ser jeg at det er en utgang fra trengslene. Takk for at du hjelper meg å leve det livet du har kalt meg til i dag. Amen.
Fint å lese her i dag, om Gud som er med - og som virker.
SvarSlettGud velsigne deg Anne.
Gud velsigne Deg som leser.
Her kan du lese om en gang det var som om Gud ba meg om å gå ut, å be for sønnen til han som gikk forbi utenfor: http://hjemveien.blogspot.com/2014/10/en-slik-gud-vil-ikke-jeg-ha.html
Jeg registrerer at du kommenterer en del på Facebook , og da ofte negativ til alt som har med klima og miljø. Hvorfor skal man høre på deg - en gammen sur dame - som ikke ønsker å ta ansvar for neste generasjon . Håper Gud ser ned på hvordan du selv faktisk dobbel kommuniserer. Ingen er interessert i deg - når du ikke er interessert i å ta ansvar for denne kloden. Lykke til med ditt
SvarSlett