"Ja og nei" eller "ja" eller "nei"?

Underoverskrift til dagens innlegg kan også være: "Er Gud schizofren?"
"Nei, naturligvis ikke," sier du sikkert. Jeg regner med at alle er enige i at Gud ikke er schizofren.
Når vi blir stilt overfor et konkret spørsmål som dette, er det lett å svare. Men mange kristne har en holdning til Gud som om Han er schizofren, eller delt, om du vil. De mener at Han er både ja og nei.
Jeg tenker først og fremst på spørsmålet om helbredelse. Helbreder Gud i dag? Mange vil si: "Ja, Gud helbreder idag, men ...". Og så forklarer de bort helbredelse med at de vet om en slektning eller bekjent som døde i 40-årene av kreft. "Så da helbreder Gud ikke alle idag, bare noen utvalgte. Og vi kan ikke vite hvem Han ønsker å helbrede og hvem Han ikke ønsker å helbrede".
For meg er en slik holdning det jeg kaller schizofren. Hvordan kan jeg forholde meg til en kjærlig Gud som vingler hit og dit og som jeg ikke kan stole på og vite hvor jeg har? Nei, min Gud er ikke slik. Se bare på dette skriftavsnittet:
"Da jeg altså planla dette, gjorde jeg det da på en lettsindig måte? Eller er det slik at det jeg planlegger, planlegger jeg ut fra kjødet, så det skulle være både ja, ja og nei, nei hos meg? Men Gud er trofast; vårt ord til dere var ikke både ja og nei. For Guds Sønn, Jesus Kristus, som blant dere ble forkynt av oss - av meg, Silvanus og Timoteus -, Han var ikke ja og nei, men i Ham var bare ja. For så mange som Guds løfter er, i Ham er de ja, og i Ham er de amen, Gud til ære ved oss (2 Kor 1,17-20. mine uthevinger).
Gud er ja og amen, Han er ikke ja og nei; Han er ikke nei; Han er JA OG AMEN!
Jeg syns jeg hører noen innvende: "Men jeg ba om dette og hint, og jeg fikk det ikke. Sa ikke Gud nei, da?"
Se på siste verset i skriftstedet over. Hva er det Gud sier "ja og amen" til? Det er Hans løfter. Han sier ikke ja til alle mine bønner, men Han sier ja til sine løfter. Hvis du finner et løfte i Bibelen og holder det fram for Gud og ber Ham om å oppfylle det, gjør Han det hvis vi ber i tro. "Men uten tro er det umulig å være til behag for Ham, for den som kommer til Gud, må tro at Han er til og at Han er Den som belønner dem som søker Ham med iver (Hebr.11,6).
Her ser vi tre kriterier som må være oppfylt for at vi skal oppfylle kravene som må oppfylles for at Gud skal oppfylle sine løfter for oss:

1. Jeg må komme til Gud i tro; jeg må tro at Han er til
2. Jeg må tro at Han lønner meg når jeg kommer til Ham
3. Jeg må søke Ham med iver

Hvis jeg oppfyller min del, oppfyller Gud Sin del, Han kan ikke lyve, så Han MÅ oppfylle Sin del.
La oss se på et eksempel som forvirrer mange:
I Salme 103,3 står det: "Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer". Her står det at Gud gjør TO ting: 1) forlater misgjerninger (tilgir synd) og 2) leger sykdommer (helbreder sykdommer). Allikevel er det tusenvis av kristne som går rundt og tror på den første delen av verset, men er usikre på, eller i verste fall ikke tror på den siste delen. Hvis Gud alltid tilgir synd, men bare noen ganger helbreder sykdommer, er Han delt, og det er Han ikke. Hvis Han alltid tilgir synd, helbreder Han også alltid våre sykdommer. 
"Men hvorfor skjer det ikke alltid?" er et reelt og viktig spørsmål.
Jeg tror det ikke alltid skjer fordi vi ikke oppfyller vår del. Og der vi går feil oftest, er nok at vi ikke tror. Vi håper at Han vil helbrede, vi ønsker at Han skal helbrede, men vi tror  det ikke. Det står at håpet ikke gjør til skamme, men tro og håp er ikke det samme. Håpet gir oss en forventning og noe å se fram til, mens troen vet at jeg har det uansett hvordan omstendighetene ser ut. "Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser" (Hebr.11,1). Tro er full visshet. Håpet ser framover og venter at noe skal skje, troen har det nå, fordi troen hviler i Guds løfter, som er JA!
Fremdeles usikker på om Gud sier både ja og nei? Les skriftstedene fra 2. Korinterbrev som er sitert over. Les dem igjen og igjen, og la sannheten i dem synke ned i deg uten at du stritter imot og holder på dine forutinntatte meninger. Troen kommer av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Guds Ord (Rom.10,17).

Det gjelder all slags forkynnelse. Hvis du hører at Gud ikke alltid helbreder, vil det være det du tror. Men ikke utsett ørene dine for den slags forkynnelse. Utsett ørene og øynene dine for Guds Ord. Se hva Han sier før du drar forhastede slutninger. Dine erfaringer og opplevelser er viktige for deg, men det er ikke alltid sikkert at dine erfaringer stemmer med Guds Ord. La Ordet gjøre sin virkning, og du vil aldri mer lure på om Gud er "ja og nei". I Ham er det bare JA OG AMEN!