Hvordan kan jeg vandre i kjærlighet? - Del 2

I forrige innlegg så vi at Gud vil vise oss Sin vei og vilje, Han åpenbarer Sine hemmeligheter for oss.
I dag skal vi se nærmere på hvordan vi i praksis kan vandre i kjærlighet.
1. Kor. 13 er kalt kjærlighetens kapittel. Der leser vi hva kjærligheten er. La oss se på versene 4-8:
"Kjærligheten er tålmodig, og den er vennlig. Kjærligheten er ikke misunnelig. Kjærligheten skryter ikke, er ikke oppblåst. Den oppfører seg ikke usømmelig, søker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ut noe ondt. Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg i sannheten. Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt. Kjærligheten faller aldri bort" (1 Kor 13,4-8).
La oss slå fast én ting: Kjærlighet er ikke en følelse. Kjærlighet har faktisk ingen ting med følelser å gjøre. Kjærlighet er handling. Kjærligheten gjør noe, eller lar være å gjøre noe og gjør noe annet. Når jeg snakker om kjærlighet, snakker jeg om Guds kjærlighet i meg og i deg. Min egen såkalte kjærlighet duger ikke, så jeg må få Guds kjærlighet, og den har Han "... utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd, som ble gitt oss" (Rom.5,5). Jeg har Guds kjærlighet i mitt hjerte, jeg må bare vite hvordan jeg skal bruke den. Og 1. Kor. 13 er en "brukermanual" for Guds kjærlighet. La oss se på de forskjellige punktene over.
Kjærligheten

• er tålmodig
• er vennlig (andre oversettelser sier velvillig)
• misunner ikke
• skryter ikke
• blåser seg ikke opp
• gjør ikke noe usømmelig
• søker ikke sitt eget
• lar seg ikke opphisse (blir ikke bitter)
• tenker ikke ut noe ondt (gjemmer ikke på det onde)
• gleder seg ikke over urett
• gleder seg ved sannhet
• utholder alt
• tror alt
• håper alt
• tåler alt
• faller aldri bort

La oss ta det første punktet først: Kjærligheten er tålmodig. Gud er kjærlighet, (1. Joh. 4,16) Gud og kjærlighet er det samme, derfor kan vi si at Gud er tålmodig.
Men hvordan kan jeg bli tålmodig fordi om Gud er tålmodig? Se på dette verset fra Rom.5,5: "Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er blitt utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd, som ble gitt oss." Guds kjærlighet er blitt utøst i våre hjerter. Det betyr at jeg har Guds kjærlighet i mitt hjerte. Og da betyr det videre at når Gud er tålmodig, og Gud er kjærlighet, og at kjærligheten befinner seg i mitt hjerte, kan jeg også være tålmodig. Halleluja!
Men som med alle ting i Guds rike, må vi ta det imot i tro, og tro innebærer kamp.
"Strid troens gode strid, grip det evige livet, som du også ble kalt til og har bekjent som den gode bekjennelse i nærvær av mange vitner" (1 Tim.6,12).
Tålmodighet kommer ikke av seg selv (ikke for meg, i hvert fall!). Men hvis jeg bevisst gir tålmodigheten rom, merker jeg at det skjer en forandring. Jeg kan lettere vente på ting nå enn jeg gjorde før. Jeg må ikke gjøre ting der og da, men kan vente. Jeg har bevisst gått inn for å gi tålmodigheten (= Gud = kjærligheten) rom. Det er en kamp mellom min gamle, utålmodige natur og Guds kjærlighetsnatur, men den kampen vinner Guds kjærlighet, for jeg har den sterke på min side.
På samme måte kan vi ta for oss alle punktene over. For hvert punkt kan vi si:
"Guds kjærlighet i meg er vennlig, derfor er jeg vennlig". Og så kan vi øve oss i vennlighet og be Gud hjelpe oss å fremelske vennlighet i oss. Hvis du gjør det, kan du være sikker på at du møter noen veldig uvennlige mennesker på din vei, men da er det viktig å møte uvennlighet med Guds vennlighet. Det er seier, å overvinne det onde med det gode!
Eller dette: "Guds kjærlighet tåler alt, derfor tåler jeg alt". Ting som før var utålelige for deg, blir enkle å håndtere, ja, du kan til og med like det etter hvert hvis du gir Guds kjærlighet rom.
Vi har alle forskjellige områder hvor vi trenger å bli "foredlet". Se i listen over om det er områder du trenger å vokse i, områder som du vet du ikke holder mål i forhold til Guds kjærlighet. Ikke bli motløs og fordøm deg selv, men si: Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk (Fil.4,13). Og la Gud hjelpe deg med å vinne seier på de områdene du trenger hjelp. For mitt vedkommende trenger jeg hjelp på alle områdene over. Jeg er av naturen ikke noe av det som står over, men når Guds kjærlighet (som faktisk er i mitt hjerte) får rom og jeg får hjelp av Den Hellige Ånd, kan jeg bli alt dette. Er ikke det herlig? Det er et ekte kristenliv. Det er å vise ekte kjærlighet i praksis - en kjærlighet som gir, og som gir, og som gir.