Jeg ble så minnet om å skrive enda et innlegg om dette temaet. Og det Gud har minnet meg på, er 1. Peter 4,8: "Framfor alt, ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler en mengde synder" (min utheving).
Hvilken relevans har det for meg i mitt forhold til Gud og det å vandre i kjærlighet?
Hva betyr det for meg i praksis at kjærligheten skjuler en mengde synder?
Tenk deg følgende: Du har en venn som har gjort noe galt mot deg. Du føler deg såret og urettferdig behandlet. Etter en tid kommer vennen til deg og ber om tilgivelse. Naturligvis sier du "ja, jeg tilgir deg" til vennen din. Men dagen etter møter du en annen venn som du ikke har sett på en stund, og i samtalens løp forteller du hva den første vennen gjorde mot deg, og at du følte deg både såret og urettferdig behandlet. Du sier ingenting om at vedkommende ba om tilgivelse, og at du tilga.
Det er et eksempel på å ikke vandre i kjærlighet. Siden kjærligheten skjuler en mengde synder (i dette tilfelle din venns), vil Guds kjærlighet i deg holde deg borte fra å fortelle den andre vennen om den første vennens feilgrep. Du burde ikke fortalt det uansett - og spesielt ikke etter at han/hun hadde bedt om tilgivelse og du hadde gitt tilgivelse.
Ser du hvordan "å vandre i kjærlighet" er en praktisk måte å leve på? Det er å gjøre det Gud ville ha gjort, og la være å gjøre det Gud ikke ville ha gjort! Så enkelt og så vanskelig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar