Fred

F-R-E-D. Et ord som blir mye brukt i mange sammenhenger, men som synes å være mangelvare i mange menneskers liv, også kristnes.

I en verden full av uro, usikkerhet og turbulens på nesten alle områder, er det kun én ting som virker forlokkende, nemlig fred.
Jesus sa mye om fred da han var her på jorden. "Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden." (Johannes 16,33).
Jesus la aldri noe imellom, han sa det akkurat som det er: I verden har dere trengsel. Det var et faktum på Jesu tid, og det er et faktum i vår tid. I verden har du trengsel, i verden har jeg trengsel. Første skritt på veien til den fred bare Jesus kan gi, er å innrømme at i verden har du trengsel. Ikke prøv å undervurdere trengselens virkning i livet ditt, innrøm at det ikke alltid er lett å leve som en kristen. Fortell Jesus at du synes det er vanskelig å forstå hvorfor ting er som de er. Han hører deg og han forstår deg. Ja, han forstår deg og meg bedre enn vi gjør det selv. Jeg forstår ikke alltid mine egne tanker, handlinger og problemer, men HAN forstår. Han har jo vært der selv! "Han er prøvet i alt i likhet med oss", sier bibelen i Hebreerne 4,15a. Og hvordan var utgangen på Jesu prøvelser? Han var uten synd! "For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd." (Hebr 4,15 Min utheving)
Jesus ble prøvet mer enn noen annen person har blitt og vil bli prøvet, men han kom gjennom prøvelsene uten synd.
Da Jesus sa til disiplene at de skulle få hans fred, var Jesus nesten ferdig med livet på jorden som menneske. Han hadde gjort nesten alt det Gud hadde planlagt han skulle gjøre, "bare" korsdøden og oppstandelsen sto igjen. Han visste hva det var å leve som et menneske på jorden, og han ga disiplene (og dermed oss som kom etterpå, jfr. Johannes 17,20), den beste oppmuntringen han kunne, nemlig at de kunne ha fred midt i verden med alle dens prøvelser og trengsler.
"Det er jo fint," sier du kanskje, "men hvordan skal jeg få tak i den freden? Hele livet mitt er et eneste stort kaos, og jeg ser ingen ende på elendigheten."
Det som er så godt med Jesus, er at han gir oss ikke bare en opplysning om hvordan ting kan være, men han gir oss også opplysning om hvordan vi kan få det han snakker om. I samme åndedrag som han sier til disiplene at de kan ha hans fred, sier han også hvordan det kan skje. "Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden!"
Vi ser denne rekkefølgen:

• Jesus har talt til disiplene (kapitlene 14-16 i Johannes evangelium)
• Han forklarer hvorfor han har talt til dem: for at de skal ha fred
• Hvem skal de ha fred i? I Jesus!
• Hva har de i verden? Trengsel
• Skal de se på trengselen? Nei, de skal se på Jesus og være frimodige
• Hvorfor skal de være frimodige midt i trengselen når de ser på Jesus? Fordi han har overvunnet verden

"Verden" i denne sammenhengen betyr ikke at han har slått de romerske herskerne og utropt seg selv til keiser over romerriket. "Verden" i denne sammenhengen er det greske ordet "kosmos". Egil Strand sier i "Håndbok til det nye testamentet": "Grekerne brukte order kosmos i flere betydninger. Grunntanken i ordet er orden, harmoni; og da det som er velordnet, er tiltalende, betydde kosmos også skjønnhet...det ordnede verdensaltet, universet, dels jorden og det som befant seg der og dessuten: menneskehten. I NT brukes kosmos stort sett i samme betydning ... om jorden og det som finnes der, menneskeheten og menneskelivet slik som det er uten samfunn med Gud - syndig og gudfiendtlig.

Så da Jesus sa til disiplene at han hadde "overvunnet verden", var det ikke den geografiske verden han mente, men det gudløse samfunnet, tidsånden, ja, rett og slett det (og den) onde.

Og når det/den onde er overvunnet, kan vi gå inn i den freden som er tilgjengelig i Jesus. Den freden som overgår all forstand: "Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus." (Fil 4,7). Når jeg føler at uro og problemer vil ta overhånd i mitt liv, hvor er det uroen "setter seg"? Det er først og fremst i tankene. Jeg kverner rundt og rundt på det som er vanskelig, og jo mer jeg tenker på det, jo verre blir det. Men Jesus sier at hans fred skal bevare mine tanker. Jeg må erstatte uro-tankene med Jesus-tankene. Når tankene mine sier: "Dette er for vanskelig, du kommer aldri ut av den situasjonen du er i nå", erstatter jeg det med: "Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk!" (Fil 4,13) og "Min Gud skal etter sin rikdom fylle all min trang i herlighet i Kristus Jesus". (Fil 4,19).

Og jeg vet at siden Jesus har overvunnet verden, har han det siste ordet. Når Jesus sier jeg HAR fred, HAR jeg fred. Jeg må bare ta det til meg, tro det og gjøre det til mitt. Da kan ingen kraft i verden ta det fra meg!