"Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Elo'i, Elo'i, lama sabaktani! Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" (Markus 15,34).
Mange mennesker har problemer med å takle hverdagen, og de vet ikke helt hvorfor. Det kan være en ubestemmelig følelse av å ikke strekke til, ikke være god nok eller ikke leve opp til forventningene som andre og en selv stiller.
Jeg tror at i mange tilfeller skyldes det at vi er blitt avvist på ett eller annet stadium i livet. Jeg hørte Derek Prince (i opptak) tale om at mange får inn opplevelsen av avvisning (avvisningens ånd) allerede i morslivet. Dersom mor ikke ønsker babyen, opplever fosteret avvisningen, og hvis det ikke gjøres noe med den, lever man med avvisningens ånd hele livet.
Jeg vet ikke om det er noen trøst i en slik situasjon, men det er i alle fall et faktum at Jesus ble avvist av Gud, sin Far, da han hang på korset. Smerten i spørsmålet han stilte og som jeg har sitert over, kan vi bare tenke oss. Ikke bare at Gud ikke likte det Jesus var delaktig i (all verdens synd), ikke bare at Han snudde seg vekk fordi han ikke ville se sin sønn lide, men Gud forlot ham. Jeg tror det var det verste for Jesus i hele korsfestelsesprosessen, det at hans Far forlot ham. Han ble totalt avvist av den han alltid hadde klynget seg til, stolt på og elsket.
Vår opplevelse av avvisning vil aldri bli så total som Jesus'. Gud vil aldri forlate oss, Han vil aldri avvise oss. Om alle andre forlater oss, vil ikke Gud gjøre det. Og siden Jesus kom for å "... sette undertrykte fri..." (Lukas 4,18), og han har gitt oss makt til å "...drive ut onde ånder..." (Markus 16,17) i sitt navn, kan vi bli fri fra avvisningens ånd.
Jeg ønsker deg en god og FRI dag i dag!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar