Gud utfrir og hjelper

"Han skal påkalle meg, og jeg vil svare ham. Jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære." (Salme 91,15)

Herlige ord. Tenk at Gud vil svare meg, være med meg i nøden og utfri meg!


Har du noen gang vært i en situasjon hvor du har trengt Guds hjelp der og da? Har du ropt til Gud at du trengte hans hjelp? Har han svart? Fikk du hjelp?


Du behøver ikke svare, men det neste spørsmålet er grunnleggende for vårt forhold til Gud og det kan du svare på: Hva er det som får Gud til å svare? Svarer han alltid på våre rop og bønner? Kommer det alltid et svar når jeg roper? Jeg må svare nei på disse spørsmålene. Behovet kan være kjempestort (i alle fall i mine øyne), men noen ganger virker det som om Gud er taus, blind og døv. Men det er han naturligvis ikke. Han både ser, hører og kan snakke. Men - og her er "hemmeligheten" som gjorde at jeg fikk et totalt nytt syn på det å rope til Gud med min nød og mine behov: Gud responderer ikke på mine behov, men på min tro!


"Men uten tro er det umulig å tekkes Gud (være til behag for Gud). For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham." (Hebr. 11,6)


Det er UMULIG å tekkes Gud uten tro. Gud lar seg ikke bevege av våre behov. Hvorfor? Fordi han har gitt oss TROEN som er sterkere enn enhvert behov. Troen gjør at jeg kan leve et liv uten å mangle noe. "Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting" (Salme 23,1). Hvis jeg tror det, er troen på ordet sterkere enn mine behov, og jeg kan be Gud om det jeg vil, og jeg skal få det. (Johannes 16,24 og Jakob 1,6)
Dersom jeg ikke øver opp troen i "gode" dager, er det lite sannsynlig at jeg klarer å øve opp sterk tro i det øyeblikket jeg virkelig trenger Guds hjelp. Derfor er det daglige samfunnet med Jesus og daglig bibellesing (troen kommer av forkynnelsen), så viktig. Det blir på samme måte som når en idrettsmann trener for en fremtidig konkurranse. Skal spenst, muskler og hurtighet være på plass under konkurransen, må han øve på forhånd. Sånn er det også med oss kristne. Skal troen være på plass når jeg trenger den, må jeg øve på forhånd. Du vet ikke når det dukker opp et behov hvor du virkelig trenger tro. Derfor må vi være rede i tide og utide.