La ikke hjertet forferdes!

Det er mange muligheter for og årsaker til at vi kan forferdes i dagens verden. Det er bare å lese aviser, se på nyhetssendinger på TV eller høre på "dommedagsprofeter" som forkynner sitt dystre budskap om at verden forgår og menneskeheten forsvinner.
Men dagens innlegg her på bloggen er et lite forsøk på å gi deg håp midt i en håpløs verden, glede midt i en alvorlig og truende verdenssituasjon og tro på at det vi ser rundt oss ikke er det endelige. Miljøvernminister Erik Solheim har IKKE det siste ordet i denne saken!
Det var en som gikk omkring på jorda for ca 2 000 år siden. Hans navn var og er Jesus, Guds Sønn. Han forkynte et budskap som er minst like relevant i dag som det var den gang:
"Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!" (Joh. 14,27).
Det var sikkert ikke enkelt å leve som menneske på Jesu tid. Selv om de ikke hadde masseødeleggelsesvåpen og miljøproblemer som vi har det i dag, var menneskehjertene like harde og kalde, og krig, sykdom og død var like virkelig for dem som det er for oss.
Men midt i dette sa Jesus at Han kom med fred. Ikke verdens fred, den som er avhengig av at ting rundt oss er ok og uten problemer, men min fred. En annen type fred, en fred som gjør at vi kan hvile midt i vanskeligheter, prøvelser og uforutsette hendelser; en fred som overgår all forstand.
I The Amplified Bible står det slik: Do not let your hearts be troubled, neither let them be afraid. (Stop allowing yourselves to be agitated and disturbed; and do not permit yourselves to be fearful and intimidated and cowardly and unsettled.)
Forklaring på siste del av vers 27 blir da slik:

• slutt å tillate deg selv å være urolig
• slutt å tillate deg selv å være ute av balanse
• ikke tillat deg selv å være redd
• ikke tillat deg selv å være skremt
• ikke tillat deg selv å være feig
• ikke tillat deg selv å være ustabil

Poenget mitt med dette innlegget er først og fremst å vise at det er jeg som bestemmer hvordan jeg skal ha det! Siste setning av vers 27 mangler subjekt. Det står "la", men det står ikke hvem som skal "la". Det underforståtte subjektet her er "jeg". Jeg skal ikke la mitt hjerte forferdes. Det er jeg som ikke skal tillate meg selv å være urolig, ute av balanse, redd, skremt, feig eller ustabil. Jeg kan bestemme hvordan jeg skal ha det! Jeg behøver ikke "drives og kastes av vinden" som det står i Jakob 1,6 eller være som "vannløse skyer som drives av sted av vinden" som det står i Judas 1,12. Fordi Jesus er min faste grunnvoll, jeg VET på hvem jeg tror og jeg VET at Han har makt til å bevare meg på alle mine veier, setter jeg min lit til Ham og ikke til den ustabile og flyktige verden rundt meg.
Jeg lar ikke mitt hjerte forferdes! Jeg tillater ikke frykttanker å komme inn i mitt sinn. Jeg har et anker for sjelen, et som er trygt og fast - Jesus! (Se Hebr. 6,19)
Hos Ham er det ingen frykt, ingen forandring eller skiftende skygge. (Jakob 1,17).
Han er fred, Han er verdens fred, Han er MIN fred!

Er du død eller levende?

"Merkelig spørsmål" sier du kanskje. "Naturligvis er jeg levende!"
Ja, du er levende, men jeg håper også at du er død. La meg forklare.
Se på disse skriftstedene: 
"Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud" og "Når dere er døde med Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da - som om dere fortsatt levde i verden - la dem legge slike bud på dere ..." (Kol. 2,20 og 3,3) og "Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd" (Kol. 3,1.) "... og gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst" (Ef. 2,5) og "Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre overtredelser" (Kol. 2,13, mine uthevinger).
Dette ser ut som motsetninger. Er jeg både død og levende? Ja, dersom du har tatt imot Jesus som din Herre og Frelser, er du BÅDE død og levende.
Du er levende for Gud og død for synden.
Og dersom du er levende for Gud, må du oppføre deg som en levende person overfor de ting som har med Guds Rike å gjøre.
Disse tingene er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet,  saktmodighet, avholdenhet (Gal. 5,22-23). Dette gjør vi fordi Gud har gitt oss Sin Ånd og Hans Ånd ER og GJØR disse kvalitetene i oss dersom vi lar Ham få slippe til.
Men for at dette skal skje, må vi være døde overfor de ting som har med den onde å gjøre. Vi "... korsfester kjødet med dets lidenskaper og lyster..." (Gal. 5,24).
Dersom du er død for synden, må du oppføre deg som en død person overfor de ting som har med verden å gjøre. Disse tingene er bl.a."... Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse" (Kol. 3,5). Det står at vi skal "døde" disse tingene, dvs. vi skal oppføre oss som om vi er døde overfor pengegriskhet og det andre.
Hvordan gjør jeg det? Ved Guds hjelp, ved å la meg fylle med Guds kjærlighet, og la Kristi Ord få rikelig plass i meg. Ha nærkontakt med Jesus hver dag, la Ham fylle deg med Sitt Ord, Sine tanker og Sitt sinnelag.
Er du død eller levende? Dersom du er født på nytt, er du død overfor de ting som har med verden å gjøre og levende for de ting som har med Guds rike å gjøre. Begynn å vandre i det nye livet!

Han er min sang og min glede!

Overskriften i dag er første strofe i koret på en velkjent sang. Han (Jesus) er min sang og min glede! Mange synger denne sangen og synes den er fin. Men tenk over det - ER Jesus din sang og din glede? Eller er det andre ting i livet som er kjærere for deg enn Han? Og hvorfor er Jesus min sang og min glede? Hvorfor skal Jesus være den som fyller meg med glede?
Kanskje skriftstedet under kan gi svar?
Min sjel skal glede seg i Herren, fryde seg i hans frelse. (Salme 35,9). Hva er det som er årsaken til gleden her? Det er HANS FRELSE. Han har frelst meg! Det er grunn til glede. Hvis vi kunne se hva Han har frelst oss fra og hva Han har frelst oss til, ville vi vanskelig kunne holde på den gleden vi ville kjent.
Men det er flere ting som kan gi meg glede:
Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke ditt ord. (Salme 119,16).
Forfatteren av salme 119 sier at Guds Ord er Hans årsak til glede. Spørsmålet er om jeg blir fylt av glede når jeg leser Guds Ord.
Jesus snakket mye om glede. Han ville at Hans etterfølgere skulle være fylt av glede. Se bare her i Johannes 15,11:
Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen. Her sier Jesus ikke bare at Hans etterfølgere skal være glade, men at vår glede skal være fullkommen. Fullkommen glede - hva er det?
Engelske bibler bruker uttrykkene "complete" og "full". "Complete" er forklart som "make (sth) whole or perfect" "Full" er forklart som "holding or containing as much or as many as possible; completely filled. (Oxford Advanced Learner's Dictionary).
Jeg liker spesielt godt hvordan The Amplified Bible sier det: "I have told you these things, that My joy and delight may be in you, and that your joy and gladness may be of full measure and complete and overflowing."
Hvis Hans glede er tilstede i fullt mål, er fullkommen og flyter over, hva er det da plass til av andre ting? Ingen ting!
Og da kan jeg med sangforfatteren si: Han er min sang og min glede!

Ingen grunn til å frykte!

"Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret ..." (Matt. 6,25)
Ingen frykt, ingen bekymring! Høres det godt ut? Høres det ut som et eventyr eller en drømmetilstand? For mange mennesker er et liv uten frykt og bekymring en utopi, de kan ikke forstå hvordan det kan skje. Men for oss som har tatt imot Jesus er det faktisk ikke bare tilgjengelig, men Jesus forkynte at det skal være det naturlige livet for oss. Vær ikke bekymret! sa Jesus. På engelsk står det Take no thought for your life, what ye shall eat ...
Ordet thought her er det greske ordet merimnao. Her betyr det en sterk oppfordring om (vi er pålagt) å stoppe noe som allerede er under utvikling. Det betyr at når en bekymrings- eller frykttanke kommer, skal vi som kristne stoppe den tanken med en gang. Vi kan nesten si det så sterkt som at vi har ikke lov til å tenke bekymring og frykt. Hvorfor? Her er en liste med åtte punkter fra Matteus 6 som sier hvorfor:

1. Livet er mer enn mat (v.25)
2. Kroppen er mer enn klær (v.25)
3. Mennesker er mer verd enn ting (v.25)
4. Mennesker er mer verd enn fugler som Gud mater uten at de arbeider (v.25)
5. Bekymring kan ikke forandre kroppen (v.27)
6. Mennesker er mer enn planter som ikke bekymrer seg over hva de skal ha på seg (v.28-30)
7. Gud sørger for alt Han har skapt, ikke bare fuglene og plantene som aldri kjøper, selger, lager noe eller arbeider (v.26-32)
8. Bekymring er unyttig og syndig og må aldri bli tolerert (v.33-34)

Hvis alt dette er sant - OG DET ER DET - hva er det da igjen å bekymre seg for? Ingen ting!
Neste gang du kjenner at en frykt- eller bekymringstanke tar tak i deg, og du ser kun vanskeligheter og nederlag, sett en stopper for den tanken. Si gjerne høyt: Jeg nekter å bekymre meg! Jeg nekter å la frykten ta overhånd i livet mitt. Jeg velger å tro på Gud som har omsorg for meg og mine!
Har du aldri forsøkt det? Prøv, og du skal se at det virker! Du kan leve et liv uten frykt og bekymring!

Lengter du etter husvalelsens tider?

Overskriften i dag får kanskje mange til å undre seg. Husvalelsens tider - hva er det? Språket vårt skifter fra generasjon til generasjon, og ordet "husvalelse" er nok to til tre generasjoner gammelt. Verset hvor jeg har funnet dette ordet, er Apostlenes gjerninger 3,19:
"Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet, for at husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn."
"Husvalelsens tider" er brukt både i 1930- og 1988-oversettelsene. Andre oversettelser sier "gode tider" og "fornyelsens tider". I de engelske oversettelsene King James og New International version 1984 står det "times of refreshing".
Poenget mitt er dette: Uansett hvilket ord vi bruker, husvalelsens tider, gode tider, fornyelsens tider eller times of refreshing, så er det noe vi vil ha. Mange mennesker strever etter gode tider hele livet, men finner dem ikke. Alle ønsker å bli "refreshed", men ikke mange vet hvordan de skal oppnå det.
Dagens skriftsted gir oss en enkel og grei oppskrift på å bli fornyet og å oppleve gode tider. Oppskriften er følgende:

• Fatt et annet sinn
• Omvend deg
• Få syndene utslettet
• Så kommer husvalelsen

La oss se på hvert enkelt punkt.

• Fatt et annet sinn. Sinnet vårt består av tankene, følelsene og viljen vår. "Et annet sinn" må bety et annet sinn enn det jeg har nå. Det må bety at jeg tenker, føler og vil andre ting enn jeg pleier å tenke, føle og ville. Hvordan gjør jeg det? Jeg tar tankene til fange under lydighet mot Kristus (2. Kor. 10,5). Mer om dette i andre innlegg her på bloggen.
• Jeg omvender meg. Å omvende seg betyr å vende om, dvs. snu seg rundt, gå i en annen retning eller gjøre andre ting enn jeg gjorde tidligere. Jeg tror meningen her er at hvis du vet det er ting i ditt liv som ikke behager Gud, og du holder fast på dem fordi de er behagelige for kjødet, så har du et valg. Du kan enten fortsette som før, og leve i synden, eller du kan be om tilgivelse, og begynne å leve på en annen måte.
• Synden blir utslettet. Når du ber Gud om tilgivelse og vender om, blir synden din utslettet. Du blir fri, du kan begynne å leve annerledes, og du kjenner en frihet og en lettelse du ikke kjente før.
• Så kommer husvalelsen. Den gleden, lettelsen og friheten du kjenner når du har fattet et annet sinn, omvendt deg og fått synden utslettet, summeres opp i ett ord: HUSVALELSE. Det er ikke mulig å beskrive det med ord, det må oppleves.

Gud velsigne deg i dag til å komme inn i husvalelsens tider!

Hva er synd?

Mange mennesker er opptatt av synd. For noen er "alt" synd. Å spise forskjellig mat er synd; å kle seg i enkelte klesplagg er synd; å danse er synd; lista fortsetter i det uendelige over hva folk mener er synd.
Det er viktig å holde seg unna synd, for synd fører til død; "... likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle" (Rom.5,12), men hva er egentlig synd? Jesus ga selv en klar beskrivelse av hva synd er. I Joh. 16,9 sier Han: "Synden er at de ikke tror på meg". Synd er å ikke tro på Jesus! Å "tro på Jesus" i denne sammenhengen betyr ikke bare at vi vet og erkjenner at Han har levd, at Han var en stor profet, at Han er Guds Sønn og at det som skjedde i påsken virkelig skjedde. Å tro på Jesus i denne sammenhengen betyr at jeg tar imot Jesus og det Han gjorde som om det var for meg personlig (for det var det). Å tro på Jesus på den personlige måten, fører til evig liv. Det er ikke noen annen eller noe annet som kan gi oss evig liv enn Jesus. I Joh. 3,14-17 står det veldig klart og tydelig:

"Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham." (Min utheving).

Betyr det at når jeg tror på Jesus kan jeg gjøre alt det gale jeg vil? Nei, naturligvis ikke. Når jeg tror på og har tatt imot Jesus merker jeg at det er et nytt liv som spirer fram der inne i meg. Jeg merker når jeg gjør ting som bedrøver Jesus og jeg ønsker å leve så rett som mulig. Jeg ber Ham om hjelp, og Han hjelper meg skritt for skritt og dag for dag.
Synden er ikke å gjøre eller ikke gjøre forskjellige ting, synden er å ikke tro på Jesus!

Uten Jesus kan vi ikke gjøre noen ting

Dagens overskrift har surret rundt i hodet mitt i ca. ett år. Da viste Gud meg en "film" eller en serie med bilder av en mann som skulle bygge et hus. I egen kraft gikk det dårlig, grunnmuren falt ned etter hvert som han bygde. Men da han overlot verket til Herren, ble det suksess og snart sto huset ferdig.
Og bibelverset som fulgte med, var Johannes 15,5: "For uten meg kan dere intet gjøre".
Tankene gikk til alle de ufrelste menneskene i verden som gjør noe hver dag. Og mennesker jeg kjenner og som jeg vet ikke bekjenner Jesus som sin Herre og Frelser, utretter ting hver dag. Så hva var den egentlige meningen med dette verset?
For å forstå et bibelvers, er det nyttig å se på sammenhengen det står i. Og verset over står i en sammenheng som gjør at vi forstår litt mer av det. Johannes 15,4-6 sier:
"Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre. Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en gren og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner."
Her ser jeg at det det egentlig dreier seg om er å bære frukt. Og for å bære Jesu frukt, må vi være forbundet til Ham. Jeg må bli i Ham for å bære Hans frukt. Det er kun det jeg gjør I HAM som har evig verdi. 
I Matt. 7,22 ser vi et eksempel på mennesker som har gjort masse, men gjerningene deres kommer under kategorien "ingen ting":
"Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?" Det er virkelig alvorlig når vi ser at ting som vi tror er gjort i Jesu navn, i virkeligheten ikke er Jesu gjerninger i det hele tatt. Ordet i Johannes 15,4 sier at vi skal bli i Ham, så blir Han i oss. Det er hemmeligheten. Det vi gjør med hendene våre og sier med munnen vår har liten eller ingen betydning dersom vi ikke er I HAM. Det er kun I HAM at det vi gjør blir regnet som noe. Og Jesu svar til de som hadde gjort så mange ting "i ditt navn", var: "Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett! (Matt7,23).
Jeg ber om at jeg må være i Ham alltid, slik at jeg slipper å høre at mine gjerninger er "intet". "Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender!" står det i Hebr. 10,31. Dersom vi ikke er I JESUS, vil alt jeg gjør være forgjeves, det vil bli betegnet som "ingen ting" eller "intet". Og for den som er uten Jesus, vil det endelige møte med Gud bli forferdelig. Men vi har heldigvis en mulighet til å "leve og ikke dø" og vi kan sørge for at våre gjerninger ikke er uten frukt og "intet", men at de blir regnet til vår rettferdighet:
"Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham. Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse" (Hebr 10,38-39).
Uten Jesus kan jeg ikke gjøre noen ting, men MED Jesus kan jeg leve et liv som produserer frukt, frukt som varer.