Hva ser du? (Forts. fra forrige innlegg)

I forrige innlegg så vi på hvordan vi skal legge av det som tynger og synden som henger så fast ved oss. Vi fortsetter med punktene fra Hebr. 12,1-2:

• løpe med tålmodighet i kampen vi har foran oss
• blikket festet på Jesus
• Jesus er troens opphavsmann
• Jesus er troens fullender

Alle kristne har en kamp å kjempe. Hvis vi tror at det å være kristen er å sveve gjennom livet på en rosenrød sky med englesang og basuner som applauderer oss, er det i beste fall bare en del av sannheten. Å leve som kristen er en kamp. Men i denne kampen er vi ikke alene, og det er en forutbestemt utgang på kampen. "Strid troens gode strid!" (1. Tim. 6,12) og "Dere har ikke møtte noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den." (1. Kor. 10,13). Den kampen vi kjemper er en "god strid". Og utgangen på striden er seier! Og mens vi lever og kjemper i denne gode striden, skal vi være tålmodige. Vi VET at vi er på det seirende laget, og vi VET at Gud er for oss, og at ingen kan være imot oss. (Se Rom. 8,31). Det er grunn til å være tålmodige. VI VET. Og når jeg VET, trenger jeg ikke å haste.

Neste punkt er at vi skal ha blikket festet på Jesus. Overskriften i disse innleggene er "Hva ser du?" Jeg mener ikke fysisk, men åndelig. Hva "ser" du inni hodet ditt? Hvilke tanker tillater du at surrer rundt der inne? Hvilke bilder ser du med ditt indre øye? Ord skaper bilder. Hvis du tenker på negative ting, som sykdom, arbeidsløshet, fattigdom, død og elendighet, vil de ordene skape bilder inni hodet ditt av deg selv eller dine nærmeste som syke, arbeidsløse, fattige, døde og elendige. Og hvis du lar disse negative tankene kverne rundt lenge, skaper de STORE bilder av disse negative situasjonene. Oppmuntringen i dag er at vi kan se på Jesus. Han er ikke syk, arbeidsløs, fattig, død eller elendig. Jo, Han døde, men Han STO OPP IGJEN. Og det er der vår seier ligger. Vi tror på en OPPSTANDEN Frelser som er troens opphavsmann og troens fullender. Når vi "ser" på Ham med vårt indre blikk, vokser troen i oss.

"Hvordan kan jeg se på Jesus?" sier du kanskje. Du kan se på Jesus ved å se på Guds Ord. Jesus ER Guds Ord. (Se Joh. 1,1). Og når jeg ser på Ordet ("se på Ordet" betyr å lese det og høre det. Du kommer ikke utenom daglig bibellesing hvis du ønsker å leve et seirende kristenliv, og det er det jeg snakker om her.) Når du daglig leser Guds Ord og/eller hører på undervisning fra Guds Ord (vær selektiv her, ikke all forkynnelse og undervisning som kaller seg å være "bibelsk", er det. Be Den Hellige Ånd hjelpe deg å finne fram til sunn og god bibelundervisning på nettet, på CD'er eller kassetter), vil troen din bli styrket og ifølge skriftstedet vi startet med fra Hebr. 12,1-2, vil troen din også bli fullført. Du vil nå målet!

Hva ser du? Det negative, vanskelige og håpløse i situasjonen din? Se heller på Jesus og du vil oppdage at "mine prøvelser de blir så små og ringe når Han for hjertet åpenbarer Seg!"

Hva ser du?

"Så la oss ... legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender" (Hebr. 12,1-2, min utheving).

Jeg tror ikke jeg er den eneste som opplever at problemer og vanskeligheter til tider synes overveldende. Vi har en fiende som er mer enn villig til å hjelpe oss med å se alt det negative rundt oss. Men hva sier Ordet i dag? Skriftstedet over sier flere ting om det å fokusere eller ikke fokusere på det som er vanskelig. Ordet oppfordrer og oppmuntrer oss til å

• legge av alt som tynger


• legge av synden


• være tålmodige i kampen


• ha blikket festet på Jesus


• Jesus er troens opphavsmann


• Jesus er troens fullender

Hva betyr det å "legge av" alt som tynger og å "legge av" synden? For det første er det noe JEG gjør. Det er ikke noe Gud gjør. Vi har så lett for å be om at Gud skal gjøre dette og hint. Men i svært mange tilfeller sier Bibelen at VI (du og jeg) skal gjøre noe. I dette tilfellet er deg Jeg som skal legge av alt som tynger og det er jeg som skal legge av synden.

Å legge av betyr at jeg har noe eller jeg bærer på noe. Hvis jeg bærer en ryggsekk med varer, kjenner jeg det i hele kroppen. Det er en tyngde som holder meg nede. Det blir tyngre å gå og å gjøre ting som ellers er ganske lette. Å løpe eller hoppe er vanskelig med en tung ryggsekk på ryggen. For å bli kvitt vekten av sekken, må jeg ta den av og legge den fra meg. Jeg må slutte å bære den. Det er en fysisk handling jeg gjør for å kvitte meg med sekken.

På samme måte er det med synden og det som tynger. Jeg må legge det av, dvs. jeg må slutte å utføre synden og jeg må slutte å tenke på det som er tungt og vanskelig.

"Det er lett for deg å si," sier du kanskje, "men du vet ikke hva jeg strever med." Nei, det vet jeg ikke, og det er ikke nødvendig at jeg vet det. Men Jesus vet hva du strever med, og det er Han som hjelper deg å legge det av. "Hvordan?"

Synden har Han tatt seg av en gang for alle. Han ga sitt liv for at du og jeg skulle bli rettferdige for Gud, og ved å bekjenne vår synd, får vi tilgivelse. "Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet" (1. Joh. 1,9). Hvordan legger jeg av synden? Jeg bekjenner den for Jesus, mottar tilgivelse og fortsetter UTEN å gjøre den samme synden igjen. Jeg vender meg fra synden, og slutter å gjøre den.

Hvordan legger jeg av alt som tynger? Jeg tenker at "alt som tynger" betyr tunge tanker som kverner rundt i hodet og ikke vil gi slipp. "Oppskriften" til å bli kvitt "alt som tynger" finner vi i Fil. 4,8: "Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd - gi akt på det!" Jeg må bytte ut det som tynger med ting som er "ære verd, rettferdig, rent, verd å elske, ting folk taler vel om, alt som duger og er rosverdig". Og siden Gud sier at vi skal tenke på disse tingene, gir Han oss også kraft til å gjøre det hvis vi vil. Men dette kommer ikke av seg selv, det krever min fulle innsats, vilje og masse trening. Det er en mental OL-øvelse, for å si det sånn. Jeg "tar tankene mine til fange og river ned tankebygninger" (2. Kor. 10,3-5) og erstatter dem med listen i Fil. 4,8. Og Gud gir meg sin styrke til å gjøre det.

Denne andakten fortsetter i neste innlegg.

Er Jesus tilstede?

Kanskje en litt underlig overskrift idag, men jeg skal forklare:
Jeg har vært på MANGE møter i mitt liv, ihvertfall hundrevis, kanskje tusenvis. Noen ganger kan jeg kjenne at Den Hellige Ånd er tilstede, andre ganger går jeg fra møtet like tom eller tommere enn da jeg kom. Men var Jesus der? Og når kan jeg vite at Jesus er tilstede på et møte?
"For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem" sier Jesus i Matteus 18,20. Betyr det at Jesus er tilstede på alt som kaller seg kristne møter, forsamlinger og gudstjenester? Ikke nødvendigvis. Å samles "i mitt navn" er ikke en magisk formel, men et hjerteforhold. Det er et trosforhold. Hvis det å samles "i mitt navn" kun er en formel, er ikke Jesus nødvendigvis der.
Men hva er det som kjennetegner et møte, en samling eller en gudstjeneste hvor Jesus virkelig er tilstede?
I Johannes 10,10 sier Jesus: "Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod." Liv og overflod, det er tegnet på at Jesus er tilstede.
Men hvordan kan jeg vite om det er liv og overflod? Er det noen synlige tegn på det?
Ja, absolutt. Vi leser i Lukas 4,18-19: Jesus sa: "Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren." Når forkynnelsen går ut på at

• fattige får evangeliet forkynt,
• fanger får frihet,
• blinde får syn,
• undertrykte blir satt fri og
• det forkynnes et nådens år fra Herren,

da er Jesus tilstede. Når disse tingene forkynnes, virker Den Hellige Ånd sammen med forkynnelsen av Ordet, og folk blir satt fri. De får LIV og de får OVERFLOD.

"Men her mangler det noe," sier du kanskje. "Det mangler forkynnelse om synd og død." Hvis vi leser i evangeliene, ser vi at Jesus var ikke så opptatt av å snakke om synden, Han nevnte den der hvor det var på sin plass, men Han var mer opptatt av å forkynne LIVET. Og når det gjaldt synden, sa han at folk skulle omvende seg, og det er en del av evangeliet (første punkt i lista over).

Er Jesus tilstede på "dine" møter? Blir evangeliet forkynt? Blir fanger og undertrykte satt fri?

Det er mitt ønske og min bønn at det må bli mer av Lukas 4-forkynnelse i våre kirker og bedehus. Jeg ønsker å se Jesus manifestert ved at folk blir satt fri til ånd, sjel og legeme. Vil du være med å be om det idag?

Bønn: Kjære himmelske Far. Jeg er så takknemlig fordi du har ført meg over fra døden til livet. Jeg er så glad for at du har bevart meg gjennom mange farer, fristelser og prøvelser og satt meg fri fra så mange av Satans bånd og lenker. Nå ber jeg deg idag, Far, at flere får oppleve det samme. Jeg ber om at de som forkynner Ditt Ord må bli inspirert av Deg til å forkynne frihet i Kristus, og at Du må salve dem med Din Hellige Ånd så de kan forkynne i kraft, ikke bare i ord. I Jesu navn, amen.

I egen kraft eller i Herrens kraft?

Jeg var på møte i formiddag og det var et fint møte med mye (kvalitets-)lovsang (det er ikke alltid tilfelle rundt omkring!), tilbedelse og forkynnelse om å søke Herrens salvelse for å utføre Herrens gjerninger som vi alle er kalt til.
Mens vi satt der og var i Herrens nærhet, så jeg et bilde av en ung mann som skulle bygge et hus. Plata var ferdig murt, og han sto der med Lecablokker for å bygge grunnmuren. Han var stor, sterk, solbrun og full av pågangsmot. Han murte en blokk på den andre. Da han var ferdig for dagen, gikk han sin vei. Så snart han hadde gått, raste muren sammen! Neste dag da han kom tilbake, begynte han på nytt. Han brettet opp ermene og gjøv på med all sin ungdommelige kraft. Men det samme skjedde igjen neste dag - og neste - og neste. Han kom ingen vei, for alt han bygde, raste sammen så snart han snudde ryggen til.
Så en dag kom han igjen til byggeplassen. Han sto og så på den sammenraste grunnmuren sin, og brast i gråt. Han falt på kne og ropte til Gud: "Gud, jeg overgir dette byggverket til deg. Jeg klarer ikke å bygge det i min egen kraft, men jeg overlater det til DEG!"
Så reiste han seg opp og begynte å bygge igjen. Og denne gangen gikk det mye fortere enn tidligere. Det virket som om han nesten ikke bygget selv, men som om Lecablokkene la seg oppå hverandre nesten uten hans hjelp. Det tok ikke lang tid før muren var ferdig, og han kunne begynne på resten av huset.
Det siste jeg så var at han og familien hans var inni huset. De lo og koste seg sammen, og huset var et nydelig hus, fullkokmment!
Det ble en virkelig tale til meg om å overgi mitt verk til Herren.
"Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noe til" (Ordspr. 10,22).

Gjør alt i Herren Jesu navn!

"Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!" (Kol. 3,17).
I fortsettelsen av forrige innlegg, er dette et betimelig og tankevekkende skriftsted. Uansett hva jeg er, hvilken stilling jeg har eller hvilken makt og innflytelse jeg måtte ha, skal jeg gjøre ALT i Jesu navn. ALT! Hva betyr 'alt'? Det betyr at det ikke er noe som unntas. Det er ikke noe område i livet som jeg kan gjemme bort og si: "Dette er bare mitt, dette har ikke Jesus noe med å gjøre!" Alt betyr alt fra jeg står opp til jeg leggere meg og gjennom natta. Ikke bare skal jeg gjøre alt i Jesu navn, men jeg skal også takke Gud samtidig.
Det betyr at mitt liv leves som en åpen bok for Gud. Jeg har ingen mørke kroker, ingen skjulte gjemmesteder hvor mørkets gjerninger kan utføres; kort sagt, jeg lar Jesus komme til i alle områder av livet og ber Han fylle meg med sin kjærlighet og kraft hver dag og hver stund på dagen.

Bønn: Kjære Far i himmelen. Takk for at du gir meg styrke gjennom Jesus Kristus til å gjøre alt i Herren Jesu navn. Jeg takker deg for din styrke i meg og jeg takker deg for din kjærlighet som aldri tar slutt. Den er ny hver dag og jeg kan få drikke av Kilden med Levende Vann, Jesus Kristus. Amen.

Politiker eller statsmann?

Jeg hørte på et interessant program på internett-TV idag; Kenneth Copeland's BVOV program hvor Copeland snakker med Mr. Barton om politikk/kristendom osv.
Ett av spørsmålene som kom opp, var: Er den som stiller til valg en politiker eller en statsmann?
Forskjellen er, ifølge Mr. Barton at en politiker er en som tilpasser seg det som forventes av ham for å oppnå personlig gunst og fremgang, mens en statsmann søker Gud for å finne ut hva Han vil og så følger Guds rettledning, selv om det fører til at han må ta upopulære avgjørelser. Han står støtt og vakler ikke, for han vet at han har fått sine instruksjoner fra Gud.
"Så nydelig!" tenkte jeg. Det er jo sånn det er for oss alle sammen, aktiv i politikk eller ei. Og tankene gikk til forkynnere og pastorer jeg har hørt gjennom årene. Er de "politiker" eller "statsmann"? Er jeg "politiker" eller "statsmann" i min vandring med Gud?
Jeg fikk noe å tenke på og kanskje jeg kommer tilbake til mer her på bloggen når jeg har fått bearbeidet tankene.
Ha en vidunderlig og velsignet dag i Guds nærhet!

Guds navn og Hans Ord er opphøyet over alt og alle!

"...Jeg vil lovprise ditt navn for din nåde og din trofasthet. For over alle ting har du opphøyet ditt navn og ditt ord" (Salme 138,2).
Det er ikke noen ting som er over Guds navn og Guds Ord. Det er flere skriftsteder i Bibelen som sier det samme. Her er noen av dem:

• Han som kommer ovenfra, er over alle ... Han som kommer fra himmelen, er over alle (Joh. 3,31).
• Dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet (Rom 9,5).
• Kristus ... er satt ved Guds høyre hånd i himmelen, over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende (Ef. 1,21).

Det går tydelig fram av skriftstedene over at Guds navn og Guds Ord - Jesus - (se Joh. 1,1-3), er over alle navn. Hva betyr det for deg og meg? Det betyr at hvis noe har et navn, er Jesus over det, dvs. Han er Herre over det. "Det" (som har et navn) er underlagt Jesu autoritet. Eksempel: forkjølelse er et navn. Jesus er over forkjølelse. Frykt er et navn. Jesus er over frykt. Depresjon er et navn. Jesus er over depresjon.

"Fint," sier du kanskje, "men hva betyr det for meg som er forkjølet, redd eller deprimert?"

For å se storheten i hva dette betyr for deg og meg, ser vi i Efeserne 1,22-23 hvor det står: Alt la han (Gud) under hans (Jesu) føtter, og gav ham (Jesus) som hode over alle ting til menigheten, som er hans (Jesu) legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.

Jesus er hode, vi (du og jeg og alle som er født på nytt) er Jesu legeme. At 'alt er lagt under Jesu føtter' betyr at alt er lagt under menighetens føtter, dvs. under dine og mine føtter. Men dessverre er det mange kristne som ikke er klar over den autoriteten de har fått i Jesu navn som en del av Jesu legeme, og de tar ikke i bruk den autoriteten som ligger i Jesu navn.

Guds navn og Guds Ord er opphøyet over alt og alle! Jeg har lyst til å si til alle oss som er kristne i dag: Innta din og min stilling i Kristus og begynn å utøve den autoriteten vi har fått i Jesu navn. Det var det Peter og Johannes gjorde da de traff på den lamme mannen ved tempelet (Apg. 3,1-10) og som førte til at han ble helbredet. Det var ved troen på Jesu navn at mannen ... fikk førligheten tilbake (Apg. 3,16). Gud har ikke forandret seg, Jesus er den samme i dag som Han var da dette skjedde, og Jesu Navn har ikke mistet sin kraft. Guds navn og Guds Ord er like opphøyet over alt og alle i dag som da dette ble skrevet. Jeg lengter etter å se Navnet opphøyet og kraften utgytt!