Jeg dør hver dag

En dårlig overskrift på en påskeaften? Det kommer an på hva som står øverst på ønskelista mi. På min ønskeliste står det Mer av Jesus, mer lik Jesus. Og hvis jeg vil ha mer av Jesus, må det bli mindre av meg. Jo mindre av meg, jo mer av Jesus. Og dersom jeg er død, er det ikke noe av meg, bare Jesus. Paulus sier i 1. Kor. 15,31 at han dør hver dag.
Her er noen skriftsteder som omhandler det å dø, ikke i fysisk forstand, men dø fra meg selv, som Paulus snakker om:
"Men den som lever etter sine lyster, er levende død" (1. Tim. 5,6)
Hva betyr det å leve etter sine lyster? Det betyr at vi gjør det som "faller oss inn", det som er naturlig for oss. Vi følger våre innfall, blir irriterte hvis noe ikke skjer som vi ønsker det, blir sinte hvis noe eller noen ikke gjør som vi ønsker. "Jeg bare ER sånn", sier vi som en unnskyldning når vi ikke liker noe. Og det er helt rett. Vi ER sånn, dvs. den onde naturen i oss er sånn. Og når vi følger den naturlige, onde natur i oss, lever vi etter våre lyster.
"Som døende - og se, vi lever! (2. Kor. 6,9)
Når vi ikke følger (de onde) lystene våre, kan det se ut som om vi er unnvikende, svake og - ja, døende. Men det er når vi gir slipp på vårt eget og lar Jesus vinne skikkelse i oss, at vi virkelig lever. Ordene i Romerne 12 viser et klart bilde av hvordan det kan skje:
"Gjengjeld ikke noe ondt med ondt! Legg vinn på det som godt er for alle menneskers øyne! Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere! Hevn dere ikke selv, mine kjære, men gi rom for vreden. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren. Om din fiende er sulten, så gi ham å ete. Om han er tørst, så gi ham å drikke. ... La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode." (vv. 17-21).
Her ser vi en del ting vi kan gjøre eller la være å gjøre som er etter Guds hjerte. For å vise det enda tydeligere, har jeg laget en liste:

1. ikke gjengjelde
2. legg vinn på det gode
3. hold fred med din neste
4. ikke hevn deg selv
5. gi vreden rom (dvs. ikke bli så fort sint)
6. gi din fiende mat
7. gi din fiende drikke
8. la ikke det onde overvinne deg
9. overvinn det onde med det gode

Listen kunne vært enda lenger hadde jeg begynt tidligere i kapittelet, men her har vi en del situasjoner som de fleste av oss har problemer med å håndtere. Men for hver situasjon jeg overvinner med Kristi kjærlighet, dør jeg litt fra meg selv, og Jesus vinner mer skikkelse i meg. "Whatever territory you surrender, God will fill it with His glory" står det på en lapp foran meg på kontoret. Det er dette det handler om - å oppgi seg selv og la Gud fylle meg med sitt liv og sin kjærlighet.

"Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus" (Rom. 6,11)
I forbindelse med dette skriftstedet er det en som har sagt at "å regne er det mest nøyaktige vi kan gjøre. Å tenke, synes og mene er tilfeldig, men å regne er nøyaktig". Vi skal regne oss som døde for synden. Det er ikke noe "dersom, hvis, såfremt, ifall...", men det er et faktum. Jeg ER død for synden. Og når jeg er død, virker ikke synden i meg. Det er ikke noe jeg føler eller ønsker, men det er en viljesbeslutning, et standpunkt jeg tar, noe som ikke kan rokkes. Jeg ER død for synden, men LEVENDE for Gud i Kristus Jesus. Da blir Jesu oppstandelsesliv mitt liv, da dør jeg hver dag, men mottar til gjengjeld Jesu liv hver dag.
Det er vel et herlig budskap på påskeaften?

Ikke være en dåre!

"Dåren sier i sitt hjerte: Det er ingen Gud. Onde og avskyelige er deres gjerninger. Det er ikke noen som gjør godt." (Salme 14,1).
Det er ingen av oss som ønsker å være en dåre, hverken kristne eller ikke-kristne. Men Gud sier at det er noen mennesker som er dårer. Hva kjennetegner en dåre? Salme 14 gir oss to ting som kjennetegner en dåre:

1. Dåren anerkjenner ikke Guds eksistens
2. Dåren gjør onde og avskyelige gjerninger.

Vi som er kristne behøver ikke være engstelige for å bli regnet i gruppe 1. Vi anerkjenner Gud, ja, vi har til og med gitt livet vårt til Ham. Men hva med gruppe 2? Finnes det kristne som gjør onde og avskyelige gjerninger?

Jeg tror ikke det er tilfeldig at salmen rett etter salme 14 inneholder en liste med "onde og avskyelige" gjerninger. Vers 1 i salme 15 sier: "Herre, hvem skal bo i ditt telt? Hvem skal bygge på ditt hellige berg? Her ser det ut for at David (salmens forfatter) stiller Gud et spørsmål om hvem som får komme nær Gud, eller for å fortsette tråden med dåren, hvem som IKKE er en dåre. Og salmen gir oss enkle og lettfattelige tegn på en som IKKE er en dåre. Salmen sier det er den som

1. vandrer ustraffelig
2. gjør rettferdighet
3. taler sannhet i sitt hjerte
4. ikke baktaler med sin tunge
5. ikke gjør sin neste ondt
6. ikke fører skam over den som står ham nær
7. ser med ringeakt på den gudløse, men som ærer dem som frykter Herren
8. sverger seg selv til skade og ikke bryter sitt ord
9. ikke låner ut sine penger mot rente
10. ikke tar bestikkelser mot den uskyldige.

Og så summerer han opp i siste vers: "Den som handler etter dette, skal ikke rokkes i evighet."

Å være kristen er ikke bare å tro på Jesus og så leve som før. Å være kristen er å "...bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne." (Rom 12,2). Og listen over fra salme 15 er noe av "det gode, det som han har behag i, det fullkomne" som Gud har behag i at vi gjør og lever ut.

Jeg tror vi alle kan si at vi har et stykke igjen før vi når fullkommenhet, men det er Guds vilje for oss at vi skal være fullkomne. "...så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort til noe" (Jakob 1,4) og "...for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning" (2. Tim. 4,17). Dette er kun to av mange skriftsteder i bibelen som viser at Gud ønsker at vi skal være fullkomne. Han ikke bare ønsker det, men han forventer det, og han har gitt oss "verktøyet" vi trenger for å bli fullkomne: "Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning." (2. Tim. 4,16-17). Gud har gitt oss sitt ord og sin Ånd som er alt vi trenger for å bli fullkomne. Men som alt annet i Guds rike, så kommer det ikke av seg selv. Synden og den onde natur kommer av seg selv, men Guds rike i oss og fullkommenheten kommer ikke av seg selv. For at vi skal oppleve, erfare og vokse i Guds rikes "ting", må vi hver dag ta vårt kors opp og følge Jesus (Guds ord). Det kreves en aktiv viljeshandling fra vår side å følge Herren og vokse i Ham. Men når vi velger å følge Ordet og gjøre det, vil Ordet gjøre sitt under i oss, og vi "når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham ... vi vokser til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde. ... Sannheten tro i kjærlighet skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus." (Ef. 4,13-15).

Ser du områder i livet ditt som passer inn i listen fra salme 15? Ikke fortvil. Fyll deg med ordet, bestem deg for å gjøre det gode og slutte med det onde, og du vil bli en fullkommen mann eller kvinne.

Gamle eller nye skinnsekker - gammel eller ny vin?

"Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, for da vil sekkene revne, så vinen spilles, og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin fyller en i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart." (Matteus 9,17)
Skriftstedet over står i en sammenheng hvor Johannes' disipler spør Jesus om hvorfor hans disipler ikke faster. Jesus svarer at de kan ikke faste mens festen pågår, men når festen er slutt, da skal de faste. Han sier også at man lapper ikke et hull på et gammelt plagg med et nytt stoff, for da vil det gamle stoffet revne når den nye lappen krymper. Og man fyller ikke ny vin i gamle skinnsekker, for da vil de gamle skinnsekkene revne når den nye vinen utvider seg. Ny vin skal fylles i nye skinnsekker, da blir både vinen og skinnsekkene bevart.
Hva har faste med klesplagg og vin å gjøre? Jeg er ikke helt sikker, men ber om å få mer lys over det etter hvert.
Men "ny vin i nye skinnsekker" har jeg tenkt en del på og vil dele det jeg har sett.
Bibelen snakker en del om vin, om å ikke drikke seg full av vin, om vintreet osv. Men så vidt jeg kan se er det kun i dette skriftstedet i Matteus at Jesus bruker vin som en slags liknelse eller forklaring på noe annet. Her er det allment forstått at han snakker han om "vin" som et bilde på det nye livet i Gud. "Det nye livet betyr glede og frigjøring, og passer like lite til det gamle regelverket som en ukrympet lapp på et gammelt stykke tøy eller ny vin i skinnsekken" står det som forklaring til verset i Norsk Studiebibel.
Det nye livet i Gud er ikke statisk, det endrer seg stadig. Ikke fordi Gud endrer seg, men fordi hvert enkelt menneske ikke kan ta imot alt Gud har å gi med en gang. Vi snakker om å vokse i kristenlivet. Vi ser også at kristenheten som sådan opplever vekkelser eller fornyelser.
Tenk på da Martin Luther "oppdaget" sannheten om rettferdighet ved tro, ikke ved gjerninger. Det var "ny vin". Men for at den nye vinen ikke skulle revne gamle skinnsekker, måtte skinnsekkene også være nye. Hva eller hvem er skinnsekkene?
Skinnsekkene er menneskene som tar imot vinen. Da Martin Luther forkynte sin nyoppdagede sannhet, viste det seg fort hvem som var ny og hvem som var gammel skinnsekk. De gamle skinnsekkene avviste den "nye" læren hans, og ville ikke ha noe med den å gjøre. Sekkene revnet, for å bruke uttrykket i Matteus 9. Men de som tok imot den sannheten Martin Luther forkynte, var nye skinnsekker. Og vekkelsen spredte seg fra Martin Luther og hans etterfølgere. Jeg er glad for at noen var "ny skinnsekk" på den tiden, så jeg ikke tror at jeg behøver å rettferdiggjøre meg selv ved gode gjerninger.
Det samme har skjedd mange ganger etter Martin Luther. Pinsevekkelsen på begynnelsen av 1900-tallet med åndsdåp og tungetale, helbredelsesvekkelsen på 1950 tallet, trosvekkelsen fra 70-tallet og fremover og "Toronto vekkelsen" på 90-tallet, for å nevne noen. De gamle skinnsekkene ville ikke ha noe med "det nye" å gjøre, og nektet å ta imot. Men de som hadde et åpent sinn, tok imot og opplevde vekkelse. De var de nye skinnsekkene.
Jeg er glad jeg har fått være en av dem. Så trist å være en gammel skinnsekk som revner!

Termometer eller termostat?

Idag vil jeg stille deg et underlig spørsmål: Er du et termometer eller en termostat? "Jeg er ingen av delene," svarer du kanskje. Men jeg våger å påstå at alle mennesker er enten et termometer eller en termostat.

Hva mener jeg med det? Først må vi vite hva som er forskjellen på disse to.
Begge to har med temperatur å gjøre, men de fungerer på diamentralt motsatt måte. Et termometer beskriver temperaturen som den er akkurat nå. En termostat stiller vi inn så den skal gi fra seg den temperaturen vi ønsker. Så langt, så godt. men hva har dette med deg og meg å gjøre? ALT!!!
Historien om da Jesus ville spise frukt av et fikentre, viser hva jeg mener. Jesus var sulten og gikk bort til et fikentre for å se om han fant frukt på det. Men det var ikke noe frukt der, og Jesus sa "Aldri i evighet skal noen mer ete frukt av deg! Og hans disipler hørte dette." (Markus 11,14). Dagen etter kom de igjen forbi det samme fikentreet, "og da så de at det var visnet fra roten av" (v. 20). Disiplene ble overrasket, og som svar på deres forundring, sa Jesus: "Ha tro til Gud! ... den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! - og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje" (vv. 22-23).
Her fungerte Jesus som en termostat. Han uttalte ord som tegnet et bilde av, eller beskrev, det resultatet han ønsket. Han ønsket at treet skulle dø, uttalte det, gikk sin vei, og treet døde i løpet av 24 timer.
Hadde Jesus i denne situasjonen vært et termometer, ville han ha sagt omtrent slik: "Det var dumt! Og jeg som var så sulten. Ja, ja, sånn er det. Noen trær har frukt, andre ikke." Hva ville ha skjedd? Ingen ting!!!
Ønsker du forandring i livet ditt? Synes du at du går i ring rundt den samme "grøten" år etter år og ingenting forandrer seg? Kanskje du er et termometer. Alt du sier er å bekrefte status quo. Du sier det du opplever med dine sanser, det du ser, føler, osv. Mens Jesus gikk ut av den situasjonen han var i, det han så der og da, og uttalte det resultatet han ønsket seg, går du rundt i den samme situasjonen og ser ikke ut til å komme ut av den.
Her er løsningen: Bli en termostat! Begynn å snakke det resultatet du ønsker. Høres det dumt ut? Ja, kanskje det. Men det Jesus sa hørtes også veldig dumt ut. Jeg kan tenke meg at disiplene så seg skremt omkring og håpet at ingen andre hadde hørt det. Tenk å snakke til et tre!
Men det virket. Og det virker for deg og meg også. "Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt" (Ordspr. 18,21). Vi bruker tungen til å uttale ord. Vi bruker ikke tungen når vi tenker, men når vi snakker. Det er ord som blir uttalt som har forvandlende makt. Har du ikke tro? Troen kommer av forkynnelsen, dvs. av å høre Guds ord forkynt (Rom. 10,17). Du får ikke tro av å høre på dine egne eller andres tvilende tanker. Tvilen kommer av å høre tvilsord. Du får tro av å høre Guds ord. Og du hører Guds ord når du snakker. Så begynn å snakke Guds ord. Begynn å snakke det resultatet du ønsker. Gå over fra å være et termometer til å bli en termostat!

På tide med forandring?

Jeg så Joyce Meyer på TV i dag tidlig. Og én setning sto fram og traff meg :"Nothing changes till your mind changes". Det var ingen ny tanke, ei heller første gang jeg hørte det, men det ble levende for meg på en spesiell måte.
Jeg tror det er mange som ønsker forandring i livet sitt. Ting kan gå på skinner og se fint ut fra utsiden, men innerst inne er det noe som "skurrer". Kanskje jeg har slakket av på bibellesingen? Sluttet å gå på møter? Begynt å oppsøke mennesker og tilstelninger som jeg ikke kunne gå på før da jeg var mer brennende for Gud. Jeg ønsker egentlig en forandring, jeg ønsker å leve nær Jesus og oppleve den intimiteten og nærheten som jeg vet at også han lengter etter. Men jeg får det ikke til. Det er noe som stenger. Hva er det? Hvordan kan jeg komme tilbake til (eller framover til) en posisjon ved Jesu bryst med hans armer rundt meg og jeg kjenner hans hjerte banke mot mitt?
Det er her Joyce's setning kommer inn: Ingenting forandrer seg før tankene dine forandrer seg. Det jeg tenker på, bestemmer hvordan jeg er og hvordan jeg kommer til å få det. Som jeg har hørt en si: "De tankene jeg tenker i dag bestemmer hvilket liv jeg får i morgen".
"For som han tenker i sin sjel, slik er han" står det i Ordspråkene 23,7. Hvis jeg vil ha et annet liv enn det jeg har i dag, må jeg tenke andre tanker enn de jeg tenkte i går. Hvis jeg vil ha et annet liv i morgen enn i dag, må jeg tenke andre tanker fra i dag av.
Men hvordan skal jeg tenke andre tanker, for tankene kommer jo bare?
Både ja og nei. Tankene kommer, og hvis jeg ikke styrer hvilke tanker jeg lar herje i sinnet mitt, er jeg et lett bytte for djevelen og hans listige angrep. Han er en mester i å sende negative, onde og ødeleggende tanker inn i sinnet mitt. Han kom jo for å myrde, stjele og ødelegge (Joh. 10,10), og hovedmåten hans til å oppnå forsettet sitt, er å gi oss tanker som fører oss på hans vei.
Men trenger jeg å la meg drive av djevelens tanker? Nei, heldigvis og takk og lov! Jeg kan "rive ned tankebygninger ... og ta enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus". (2. Kor. 10,5). Hvordan gjør jeg det - rive ned tankebygninger? Tenk deg et gammelt, falleferdig hus som ikke tjener til annet enn å skape frykt for at det kan falle sammen og skade folk. Hva må vi gjøre for å bli kvitt det huset? Vi må ta en gravemaskin og/eller en bulldoser og gå løs på huset og med makt ta det fra hverandre og rive det i stykker. Så kan vi bygge et nytt hus på samme tomt.
På samme måte gjør jeg med tankene mine, bare at gravemaskinen og bulldoseren er Guds ord. Jeg leser i Guds ord hva Gud vil jeg skal tenke på og erstatter det med djevelens tanker. På samme måte som gravemaskinen må bruke kraft for å rive ned det gamle huset, må jeg bruke kraft for å bytte ut de gamle tankene mine med nye. For det første må jeg ville forandre meg. Det onde kommer av seg selv, men hvis jeg ønsker å se en forandring, kreves det en innsats fra min side. Jeg må ville og ønske å tenke Guds tanker. Hva er Guds tanker? Filipperne 4,8 gir oss en god oppskrift på hva som er Guds tanker og hva Gud vil vi skal tenke på: "Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd - gi akt på det!"
For å summere opp: Gud vil vi skal tenke på det som

• er sant
• er ære verd
• er rettferdig
• er rent
• er verd å elske
• folk taler vel om
• er ros verd

Hvis tankene mine kan passe inn i dette, tenker jeg Guds tanker. Men det er ikke nok at det er sant. Det kan være sant at kusina mi har vært utro eller at naboen har slengt usannheter om meg, men er det ære verd? Er det rettferdig? Er det verd å elske? Hvis svaret på noe av dette er "nei", da skal jeg ikke tenke på det (og heller ikke snakke om det!). Høres det vanskelig ut? Ja, det er vanskelig, og ikke bare vanskelig, men umulig. Men for den som tror er ingen ting umulig, og med Guds hjelp "stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer" (Salme 18,30). Jeg synes det gir et godt bilde å se på mine negative tanker som fiendeskarer og murer. Det ser umulig ut å overvinne dem og komme over dem, men Gud har sagt at ved hans hjelp, kan jeg gjøre det.

I stedet for å tenke på det negative, må jeg erstatte det med noe positivt. Takk Gud for alt han har gitt deg. Takk ham fordi du er frelst. Takk ham for at du kan stå opp om morgenen og at du kan lese fritt i bibelen uten å bli forfulgt.

Hvis ønsket om forandring er stort nok, er intet offer for stort. Ta tankene til fange, og begynn å tenke Guds tanker, og du og jeg vil se at morgendagen blir bedre enn gårsdagen.

Gud vil oss vel

"Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt." (3. Johannes brev vers 2).
Har du det godt? Da har du stor grunn til å takke Gud, for alt det gode kommer fra ham. Har du det ikke godt? Da har du stor grunn til å takke Gud for at han ønsker at du skal ha det godt. Gud ønsker at du og jeg i alle ting må ha det godt. Og for å riktig understreke at det ikke bare gjelder åndelige ting (som vi kristne har så lett for å fokusere på), står det at ønsket ikke bare var at vi skal ha det godt (generelt sett), men at vi skal være ved god helse. Hvordan skal vi måle det? Hva er målet på god helse? Likesom din sjel har det godt. Det er hvor godt vi kan forvente å ha det - like godt som vår sjel har det. Har du ikke god helse? Sjekk sjela di - kanskje det er noe å hente der?
Hva er "sjel"? Det er tankene, følelsene og viljen vår - det som utgjør meg og min personlighet er sjela mi. Og så godt som sjela mi har det, så godt kan jeg også ha det helsemessig. Sjel og helse henger nøye sammen. Jeg tror det har med følgende skriftsted å gjøre: "For som han (og hun) tenker i sin sjel, slik er han (hun)." (Ordspr. 23,7). Tankene våre styrer mye mer enn vi aner. Hvis jeg tenker negativt, blir jeg negativ. Hvis jeg tenker helse og frihet, blir jeg frisk og fri. Tankene våre går foran og viser vei for resten av oss.
Går det an å tenke på noe annet enn det som kommer av seg selv? Ja, det går an å "ta tankene til fange", dvs. å tvinge seg selv til å tenke på noe annet enn det som kommer "rekende på ei fjøl". Hvis ikke det var mulig, ville ikke 2. Kor. 10,3-6 sagt at vi kan "rive ned tankebygninger ... og ta enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus." Å ta tankene til fange betyr at jeg bestemmer hva jeg skal tenke på. Og Fil. 4,8 viser oss hva slags tanker som er etter Guds vilje: "Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd - gi akt på det!" Det er slike ting vi skal tenke på, og hvis vi gjør det, vil vi bli deretter. For som jeg tenker i mitt hjerte, sånn er jeg. Og hvis jeg tenker gode og positive tanker, vil min sjel ha det godt - og jeg vil ha det godt og ha god helse!
Så enkelt og samtidig så vanskelig. Men det er som med alt annet i livet - øvelse gjør mester. Det begynner med et ønske om å forandre ting, så går vi derfra og etter en stund merker vi at vi er blitt mer positive, fornøyde, friske og har det bedre på alle måter.
Det er Guds vilje for oss - for Gud vil oss vel.

Uverdig eller rettferdig?

Har du hørt uttrykket "Jeg er en synder, frelst av nåde?"
Det er veldig mange misoppfatninger i Guds menighet, og mange av disse misoppfatningene kommer fra tradisjoner og falske læresetninger. Uttrykket jeg har sitert over, er ett av disse. Du kan ikke være en synder og samtidig være frelst av nåde. Som en synder er du uverdig, som frelst av nåde er du rettferdig, og de to stillingene kan ikke kombineres. Du er enten en synder, eller du er frelst av nåde.
La oss først se litt på hva bibelen sier om tradisjoner.

• I 1. Peter 1,18 står det i min norske bibel: "For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene." Siste del av verset er slik i min engelske bibel: "...som ble mottatt ved tradisjon fra fedrene".
• Kol. 2,8: "Se til at ingen får fanget dere med ivsdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus.
• Gal. 1,14: "Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og var enda mer nidkjær for overleveringene fra fedrene. (Engelsk: tradisjonene fra mine fedre).
• Jesus sa i Matt. 15.3: "Men han svarte dem og sa: Og hvorfor bryter så dere Guds bud på grunn av deres egne forskrifter? (Engelsk: ..på grunn av tradisjonene deres).

Her ser vi fire eksempler på at Peter, Paulus og Jesus irettesetter sine samtidige fordi de ikke tar Guds ord på alvor, men setter tradisjonene høyere enn Guds ord. Er det sannsynlig at vi gjør det samme i dag?

Svaret på det er et absolutt "Ja!". Jo lenger jeg lever med Jesus og jo mer jeg lærer ham å kjenne, blir jeg mer og mer klar over at mye av det som blir sagt og undervist i "kristne" kretser, er tradisjon og vantro. Og sitatet jeg innledet med, er ett slikt eksempel på hvordan tradisjon og vantro har sneket seg inn og holder Guds menighet bundet i mørke og fortvilelse.

Det blir sett på som "ydmykt" å fremholde at "jeg er en synder", selv om jeg er frelst av nåde. Vi skal jo ikke fremheve oss selv, vi skal jo ikke tro at vi er noe!

Dette blir helt feil, ja, så feil at det er vantro. Det blir like feil å si at et gjenfødt menneske er en synder, som å si at en mus er en elefant. Synd og rettferdighet kan ikke forenes. Jeg er enten en synder eller rettferdig. Hvordan kan jeg si det?

La oss se på tre skriftsteder som viser oss hva rettferdighet er og hvordan vi kan bli rettferdige.

• 1. Joh. 2,29: "Når dere vet at han (Jesus) er rettferdig, så skjønner dere også at hver den som gjør rettferdighet, er født av ham."
• 1. Joh. 3,7-9: "Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig. Den som gjør synd, er av djevelen. ... Til dette ble Guds Sønn åpenbaret, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger. Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud."
• Rom. 10,9-11: "For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. For skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme."

En kort oppsummering av versene over: Du og jeg blir rettferdige ved å bekjenne (si) at Jesus er Herre, (uttale at du har tatt imot Jesus som Herre i ditt liv), og tro i ditt hjerte at Gud reiste ham opp fra de døde. Du tror deg til rettferdighet, og bekjenner med munnen til frelse. Synd og rettferdighet blir satt opp mot hverandre. Som ufrelst, før du ble født på nytt, gjorde du urettferdighet eller synd. Som gjenfødt, frelst, lever du i rettferdighet og gjør rettferdige gjerninger.

Føler du det ikke sånn? Jeg holdt på å si at det betyr ingen ting. Å tro er å ta Guds ord på alvor, å regne med at det er sant. Jeg er ikke rettferdig fordi jeg føler meg rettferdig, men fordi Gud "regner meg som rettferdig". (Se Rom. 3,21-24; 4,3 og 5).

Så når du neste gang hører andre si at de er en synder, frelst av nåde, kan du med frimodighet si: "Nei, det er ikke sant. Jeg var en synder, men nå er jeg frelst av nåde."