"Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag" (Filipperne 1,6).
Hvis du er som jeg, så er det noen dager du synes er vanskeligere enn andre. Vi husker hvordan det var å være "på toppen", full av glede og fred, Gud syntes så nær og alt virket så lett. Men så kom vi "i dalen", og alt som før var preget av optimisme og glede, ble nå deprimerende og tungt. Ja, det hender faktisk at jeg spør Gud om jeg noen gang vil nå det målet han har satt for meg i livet. Jeg synes det går så tregt, jeg synes jeg henger så etter, og at alt er bare tungt og slitsomt.
Men hvem er det som gir meg slike tanker? Det er i hvert fall ikke Gud. For han vil meg bare godt. Hans tanker om meg er fredstanker, ikke tanker til ulykke. Og han vil fullføre den gode gjerningen han begynte i meg, og ikke gi seg før jeg er hjemme hos ham.
Så i dag vil jeg holde fast på dette at Gud vil fullføre den gode gjerning han har begynt i meg. Han vil ikke gi meg opp. Han vil ikke "bryte forlovelsen" for å si det sånn. Han vil styrke meg og gi meg ny kraft. Halleluja!
lørdag 1. mai 2010
torsdag 29. april 2010
Herren frelser og utfrir
Denne uka har vært travel, jobb og møter 4 dager på rad. Men da er det ekstra godt å komme hjem når oppdragene er ferdige og helgen stunder til.
På samme måte som det er godt å komme hjem etter en eller flere slitsomme dager, er det godt å komme til Gud når vi har vært i hardt vær på en eller annen måte. Ja, ikke er det bare like godt, men det er mye bedre å komme til Gud. Hjemme kan det være regninger som venter, støvsuging eller vasking som må (eller bør) gjøres, osv., osv.
Men hos Gud er det bare hvile og godhet. "Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler frelste han dem" (Salme 107,13). Dette gjentas fire ganger i samme salme (vv. 4, 13, 19, 28), så det må bety at det er viktig for Herren å få poenget fram. Og det står også videre at "han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev i stykker deres bånd" (v. 14).
Det er godt å 'komme hjem' til Herren. Han står der alltid med åpne armer, han redder oss ut av trengsler, setter oss fri og fører oss ut av det som er vanskelig.
Jeg er så glad jeg har Gud til Far!
På samme måte som det er godt å komme hjem etter en eller flere slitsomme dager, er det godt å komme til Gud når vi har vært i hardt vær på en eller annen måte. Ja, ikke er det bare like godt, men det er mye bedre å komme til Gud. Hjemme kan det være regninger som venter, støvsuging eller vasking som må (eller bør) gjøres, osv., osv.
Men hos Gud er det bare hvile og godhet. "Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler frelste han dem" (Salme 107,13). Dette gjentas fire ganger i samme salme (vv. 4, 13, 19, 28), så det må bety at det er viktig for Herren å få poenget fram. Og det står også videre at "han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev i stykker deres bånd" (v. 14).
Det er godt å 'komme hjem' til Herren. Han står der alltid med åpne armer, han redder oss ut av trengsler, setter oss fri og fører oss ut av det som er vanskelig.
Jeg er så glad jeg har Gud til Far!
søndag 25. april 2010
SEIER!
Vi har nettopp startet en ny fotballsesong i Norge. Når jeg sier 'vi', mener jeg Norge har startet en ny fotballsesong. Og alle lag ønsker å vinne. Selv Hønefoss, som er nye i tippeligaen og foreløpig (etter 7 kamper) står med kun 3 poeng og er nederst på tabellen, ønsker å vinne serien. Men bare ett lag vinner. Jeg har mitt favorittlag, men det holder jeg for meg selv.
Seier! Det smaker godt av det ordet. Det kjennes godt å si det. Og det er enda bedre å være den som seirer. Bibelen har mye å si om seier og det å seire. Her er to skriftsteder som omhandler seier:
"Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus..." (2. Kor. 2,14) og "Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre, Jesus Kristus!" (1. Kor. 15,57).
Det er tydeligvis noen som alltid vinner seier. Og det er til og med noen som blir gitt seier. Det hadde vært noe for Hønefoss fotball, det! Men skriftstedene viser ikke til verdslige situasjoner som sådan, men om den åndelige situasjonen du og jeg er i når vi har tatt imot Jesus som vår Herre og Frelser. 1. Korinterbrev er skrevet "til den Guds menighet som er i Korint, de som er helliget i Kristus Jesus, kalte, hellige, sammen med alle som på hvert sted påkaller vår Herre Jesus Kristi navn, deres og vår Herre" (1. Kor. 1,2). Og 2. Korinterbrev er skrevet "til den Guds menighet som er i Korint, sammen med alle de hellige i hele Akaia" (2. Kor. 1,1).
Vi som er 'de hellige', som er frelst, som vi sier, kan forvente seier i våre liv. Jesus vant seier på korset. "Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset" (Kol 2,15).
Kommer denne seieren av seg selv? Kan jeg sitte med hendene i fanget og forvente at jeg seirer i alle situasjoner i livet? Nei, det er (dessverre?) ikke sånn det fungerer. Da jeg ble frelst, fikk jeg del i Jesu liv og hans seier. Det er gjennom Jesus at jeg vinner seier. Men fordi jeg har en fiende som stadig forsøker å "stjele, myrde og ødelegge" meg (Joh. 10,10), må jeg "ta ...Guds fulle rustning på" (Ef. 6,13). Det er når jeg tar på rustningen og går inn i krigen mot den onde at jeg kan ta del i den seieren Jesus vant for meg. Og da er seieren sikret: "...stå djevelen imot, så skal han fly fra dere" (Jakob 4,7). Min jobb er å stå imot djevelen, og da har jeg løftet fra Gud på at han skal fly fra meg. Ikke bare 'kanskje' eller 'annenhver gang', men han skal flykte fra meg hver eneste gang.
Det kaller jeg SEIER!
Seier! Det smaker godt av det ordet. Det kjennes godt å si det. Og det er enda bedre å være den som seirer. Bibelen har mye å si om seier og det å seire. Her er to skriftsteder som omhandler seier:
"Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus..." (2. Kor. 2,14) og "Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre, Jesus Kristus!" (1. Kor. 15,57).
Det er tydeligvis noen som alltid vinner seier. Og det er til og med noen som blir gitt seier. Det hadde vært noe for Hønefoss fotball, det! Men skriftstedene viser ikke til verdslige situasjoner som sådan, men om den åndelige situasjonen du og jeg er i når vi har tatt imot Jesus som vår Herre og Frelser. 1. Korinterbrev er skrevet "til den Guds menighet som er i Korint, de som er helliget i Kristus Jesus, kalte, hellige, sammen med alle som på hvert sted påkaller vår Herre Jesus Kristi navn, deres og vår Herre" (1. Kor. 1,2). Og 2. Korinterbrev er skrevet "til den Guds menighet som er i Korint, sammen med alle de hellige i hele Akaia" (2. Kor. 1,1).
Vi som er 'de hellige', som er frelst, som vi sier, kan forvente seier i våre liv. Jesus vant seier på korset. "Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset" (Kol 2,15).
Kommer denne seieren av seg selv? Kan jeg sitte med hendene i fanget og forvente at jeg seirer i alle situasjoner i livet? Nei, det er (dessverre?) ikke sånn det fungerer. Da jeg ble frelst, fikk jeg del i Jesu liv og hans seier. Det er gjennom Jesus at jeg vinner seier. Men fordi jeg har en fiende som stadig forsøker å "stjele, myrde og ødelegge" meg (Joh. 10,10), må jeg "ta ...Guds fulle rustning på" (Ef. 6,13). Det er når jeg tar på rustningen og går inn i krigen mot den onde at jeg kan ta del i den seieren Jesus vant for meg. Og da er seieren sikret: "...stå djevelen imot, så skal han fly fra dere" (Jakob 4,7). Min jobb er å stå imot djevelen, og da har jeg løftet fra Gud på at han skal fly fra meg. Ikke bare 'kanskje' eller 'annenhver gang', men han skal flykte fra meg hver eneste gang.
Det kaller jeg SEIER!
lørdag 24. april 2010
Løs ham og la ham gå!
"Da kom den døde ut, ombundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svetteduk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!" (Johannes 11,44).
Skriftstedet over handler om Lasarus som Jesus vekket opp fra de døde. Men realiteten bak ordene Jesus sa, er mye dypere og vidtrekkende enn til å gjelde bare én person.
Hva var Jesu oppdrag her på jorda? Hvorfor var det nødvendig at han forlot himmelen, kom hit ned og gjennomgikk det han gjorde? Det var for at vi mennesker skulle få 'liv og overflod' (Joh. 10,10) og bli satt fri. "... Jesus Kristus, han som ga seg selv for våre synder for å fri oss ut fra den nåværende onde verden ..." (Gal. 1,3-4).
Jesu ønske, hensikt og vilje er at hvert eneste menneske skal bli FRI! "Fri fra hva?" spør du kanskje. I ytterste konsekvens, fri fra evig død. I det daglige livet vi lever her på jorda, fri fra "dette dødens legeme" (Rom. 7,24). I uttrykket "dette dødens legeme" tenker jeg at alt som har med syndefallet ligger. Synd, sykdom, skrøpelighet, fattigdom og nød. Alt som kom inn gjennom syndefallet og som IKKE finnes i himmelen, kom Jesus for å sette oss fri fra.
Guds hensikt med Jesu død og oppstandelse er å gi oss muligheten til å bli fri. Jeg har valgt å ta imot den muligheten og har opplevd at Jesus har satt meg fri på mange områder i livet. Jeg er ikke ferdig 'frigjort' ennå, men jeg går i tro videre på veien med Jesus, og Han som er trofast, har lovet å være med meg alle dager inntil verdens ende.
Han er den samme for deg!
Skriftstedet over handler om Lasarus som Jesus vekket opp fra de døde. Men realiteten bak ordene Jesus sa, er mye dypere og vidtrekkende enn til å gjelde bare én person.
Hva var Jesu oppdrag her på jorda? Hvorfor var det nødvendig at han forlot himmelen, kom hit ned og gjennomgikk det han gjorde? Det var for at vi mennesker skulle få 'liv og overflod' (Joh. 10,10) og bli satt fri. "... Jesus Kristus, han som ga seg selv for våre synder for å fri oss ut fra den nåværende onde verden ..." (Gal. 1,3-4).
Jesu ønske, hensikt og vilje er at hvert eneste menneske skal bli FRI! "Fri fra hva?" spør du kanskje. I ytterste konsekvens, fri fra evig død. I det daglige livet vi lever her på jorda, fri fra "dette dødens legeme" (Rom. 7,24). I uttrykket "dette dødens legeme" tenker jeg at alt som har med syndefallet ligger. Synd, sykdom, skrøpelighet, fattigdom og nød. Alt som kom inn gjennom syndefallet og som IKKE finnes i himmelen, kom Jesus for å sette oss fri fra.
Guds hensikt med Jesu død og oppstandelse er å gi oss muligheten til å bli fri. Jeg har valgt å ta imot den muligheten og har opplevd at Jesus har satt meg fri på mange områder i livet. Jeg er ikke ferdig 'frigjort' ennå, men jeg går i tro videre på veien med Jesus, og Han som er trofast, har lovet å være med meg alle dager inntil verdens ende.
Han er den samme for deg!
tirsdag 20. april 2010
Uklanderlige og rene
"Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag. Gjør alt uten knurr og tvil, så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og fordervet slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden, idet dere holder fram livets ord ..." (Fil. 2,13-16 min utheving).
Uklanderlig og ren det høres flott ut. Det er noe jeg ønsker å være! Uklanderlig og ren midt i en vrang og forvendt slekt; dvs. jeg lever som en kristen, som et lys i en verden som er mørk og ligger i synd. Jeg 'lyser for alle som er i huset ... så de kan se de gode gjerninger jeg gjør' (Matt. 5,15-16 og Lukas 11,33).
Hvordan oppnår jeg å være uklanderlig og ren? Kommer det av seg selv i det øyeblikket jeg blir frelst?
Mange kristne ser ut til å tro at på samme måte som synden kommer av seg selv fordi den samarbeider med vår onde natur, kommer det kristne livet av seg selv når vi blir frelst. Men sånn er det naturligvis ikke. For å bli uklanderlig og ren trengs det at jeg samarbeider med Den Hellige Ånd. I verset før innledningsversene i dag, står det: "Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven - ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere" (v. 12). "Så da må jeg altså arbeide?" spør du kanskje. Ja, for å bli uklanderlige og rene må vi arbeide på vår frelse. Svært få positive resultater i livet kommer uten arbeid, og det er spesielt tilfelle når det gjelder det kristne livet. Vi har en fiende som på det mest utspekulerte og slue viset forsøker å holde oss borte fra å vokse som kristne. Og arbeidet vårt består i å ha 'blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender' og 'å stride troens gode strid og gripe det evige liv som vi ble kalt til' (Hebr. 12,2 og 1. Tim. 6,12). Det er å arbeide på vår frelse. Og i det arbeidet er vi ikke alene, vi har Den Hellige Ånd ved vår side, og han slipper oss ikke og forlater oss ikke (Hebr. 13,5). Jesus er troens opphavsmann og fullender. Dersom vi ikke gir opp, men fortsetter og fortsetter og fortsetter, skal vi ikke bare vinne, men vi skal 'mer enn seire ved ham som elsket oss.' (Rom. 8,37).
Det er gode nyheter! Da kan jeg skinne for alle og være uklanderlig og ren midt i en vrang og fordervet slekt.
Uklanderlig og ren det høres flott ut. Det er noe jeg ønsker å være! Uklanderlig og ren midt i en vrang og forvendt slekt; dvs. jeg lever som en kristen, som et lys i en verden som er mørk og ligger i synd. Jeg 'lyser for alle som er i huset ... så de kan se de gode gjerninger jeg gjør' (Matt. 5,15-16 og Lukas 11,33).
Hvordan oppnår jeg å være uklanderlig og ren? Kommer det av seg selv i det øyeblikket jeg blir frelst?
Mange kristne ser ut til å tro at på samme måte som synden kommer av seg selv fordi den samarbeider med vår onde natur, kommer det kristne livet av seg selv når vi blir frelst. Men sånn er det naturligvis ikke. For å bli uklanderlig og ren trengs det at jeg samarbeider med Den Hellige Ånd. I verset før innledningsversene i dag, står det: "Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven - ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere" (v. 12). "Så da må jeg altså arbeide?" spør du kanskje. Ja, for å bli uklanderlige og rene må vi arbeide på vår frelse. Svært få positive resultater i livet kommer uten arbeid, og det er spesielt tilfelle når det gjelder det kristne livet. Vi har en fiende som på det mest utspekulerte og slue viset forsøker å holde oss borte fra å vokse som kristne. Og arbeidet vårt består i å ha 'blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender' og 'å stride troens gode strid og gripe det evige liv som vi ble kalt til' (Hebr. 12,2 og 1. Tim. 6,12). Det er å arbeide på vår frelse. Og i det arbeidet er vi ikke alene, vi har Den Hellige Ånd ved vår side, og han slipper oss ikke og forlater oss ikke (Hebr. 13,5). Jesus er troens opphavsmann og fullender. Dersom vi ikke gir opp, men fortsetter og fortsetter og fortsetter, skal vi ikke bare vinne, men vi skal 'mer enn seire ved ham som elsket oss.' (Rom. 8,37).
Det er gode nyheter! Da kan jeg skinne for alle og være uklanderlig og ren midt i en vrang og fordervet slekt.
mandag 19. april 2010
Fiender av Kristi kors
"...Mange vandrer som fiender av Kristi kors. De ender i fortapelsen. Deres gud er buken, og de setter sin ære i sin skam. De trakter bare etter jordiske ting." (Fil. 3,18-19).
Filipenserbrevet er skrevet til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere, dvs. det er skrevet til gjenfødte kristne. Da er det merkelig at Paulus snakker om mottakerne som 'fiender av Kristi kors'. Kan en kristen være en fiende av korset? Ja, det er tydelig fra det Paulus skriver at en kristen ikke bare kan være en fiende av Kristi kors, men at noen faktisk var fiender av Kristi kors.
Hva innebærer det for en kristen å være en fiende av Kristi kors?
Ifølge vers 19 innebærer det følgende:
Filipenserbrevet er skrevet til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere, dvs. det er skrevet til gjenfødte kristne. Da er det merkelig at Paulus snakker om mottakerne som 'fiender av Kristi kors'. Kan en kristen være en fiende av korset? Ja, det er tydelig fra det Paulus skriver at en kristen ikke bare kan være en fiende av Kristi kors, men at noen faktisk var fiender av Kristi kors.
Hva innebærer det for en kristen å være en fiende av Kristi kors?
Ifølge vers 19 innebærer det følgende:
- Du ender i fortapelsen
- Din gud er buken
- Du setter din ære i din skam
- Du trakter bare etter jordiske ting
Ikke en særlig hyggelig liste, og ikke en liste som er en kristen verdig. Faktisk ser det ut som om du ikke kan være en kristen hvis du lever etter disse fire punktene, dvs. du har skinn av å være en kristen, men du er det ikke. Det blir som de i 2. Tim. 3,5 som har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Gudfryktigheten deres lå utenpå, men inni var det ikke mye som liknet på Gud.
Jeg tror ikke den normale tilstanden for en kristen er å være fiende av Kristi kors, men de fire punktene over kan være en påminnelse for meg om å be Gud ransake meg: "Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!" (Salme 139,23-24).
En slik bønn er etter Guds behag og dersom det er noe i vårt liv som ikke er til hans behag, viser han oss det og hjelper oss tilbake på rett vei.
Gud velsigne deg i dag!
lørdag 17. april 2010
Parakleten
"I dag har det rabla for Anne," tenker du sikkert. "Parakleten, hva mener hun med det?"
Jeg skal forklare. I 1. Johannes brev 2,1 står det: "Mine barn! ..." (Det er du og jeg, så hør etter!) Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. ..." Ikke synde? Går det an? Ja, det går an og det er til og med Guds vilje at vi ikke skal synde. Men fordi vi er skrøpelige mennesker som ikke har nådd fullkommenhet enda, har Gud en utvei for oss hvis vi synder. "Og hvis noen synder ..." (han visste at vi kom til å trå feil) "har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige!" Hvis vi synder, har vi en talsmann. Ordet 'talsmann' her er det greske ordet 'parakletos', og jeg har fornorsket det til parakleten. Hvem er 'parakleten' og hva gjør han?
Johannes gir svaret på hvem han er, nemlig "...Jesus Kristus, Den Rettferdige!" Jesus er parakleten.
Hva gjør han? Han er vår advokat eller talsmann. For bedre å forstå hva det betyr, har jeg funnet fram Webster's comprehensive dictionary of the English language. Der står det om advocate: To speak or write in favor of; defend; recommend. One who pleads the cause of another; an intercessor; defender; counselor.
For å gjøre det helt klart, en advokat er en som
Jeg skal forklare. I 1. Johannes brev 2,1 står det: "Mine barn! ..." (Det er du og jeg, så hør etter!) Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. ..." Ikke synde? Går det an? Ja, det går an og det er til og med Guds vilje at vi ikke skal synde. Men fordi vi er skrøpelige mennesker som ikke har nådd fullkommenhet enda, har Gud en utvei for oss hvis vi synder. "Og hvis noen synder ..." (han visste at vi kom til å trå feil) "har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige!" Hvis vi synder, har vi en talsmann. Ordet 'talsmann' her er det greske ordet 'parakletos', og jeg har fornorsket det til parakleten. Hvem er 'parakleten' og hva gjør han?
Johannes gir svaret på hvem han er, nemlig "...Jesus Kristus, Den Rettferdige!" Jesus er parakleten.
Hva gjør han? Han er vår advokat eller talsmann. For bedre å forstå hva det betyr, har jeg funnet fram Webster's comprehensive dictionary of the English language. Der står det om advocate: To speak or write in favor of; defend; recommend. One who pleads the cause of another; an intercessor; defender; counselor.
For å gjøre det helt klart, en advokat er en som
- taler eller skriver til fordel for (noen)
- forsvarer
- anbefaler
- fører en annens sak
- går i forbønn for (noen)
- gir råd
Skulle du ønske du hadde noen som gjorde alt dette for deg når du trenger det? Det har du! Jesus er din paraklet; han gjør alt han kan (og det er ALT) for å frikjenne deg når du står der og ikke har noe å komme med overfor Gud. Jesus går da fram til Gud og tilbyr seg selv som det offeret som Gud trenger for at dine overtredelser skal bli sonet. Og siden offeret allerede er ofret og akseptert av Gud, er det ikke spørsmålet OM Gud tar imot offeret som Jesus tilbyr, men om DU er villig til å ta din plass i Jesus og motta og godta Jesu offer for deg.
Gjør du det, er Jesu rettferdighet din rettferdighet, og du har samfunn med Gud. Forbindelsen er gjenopprettet og du er fri.
Ha en herlig søndag med Parakleten ved din side.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
