Fakta kontra sannhet

"For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse" (2. Kor. 5,7).
Mange kristne synes det er vanskelig å "vandre i tro". Hva er det? Hvordan gjør jeg det?

Hva er tro?

Hebr. 11,1 har en god forklaring på hva tro er: "Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser." Ok, så langt, så godt. Tro er full visshet, pleier vi å si. Men uttrykket "tro" blir så misbrukt i språket vårt at det er vanskelig å holde tunga rett i munnen når vi snakker om det. "Jeg tror det blir fint vær i morgen," sier vi. "Jeg tror jeg får et perlekjede til jul", osv, osv. Dette er ikke tro i bibelsk betydning, dette er håp eller antakelser basert på ønsker og forhåpninger.

"Uten tro er det umulig å være til behag for Gud", står det i Hebr. 11,6. Det går altså ikke an å behage Gud uten at vi har tro. Så vi ser at bibelsk tro er ikke bare viktig, men livsnødvendig.

Hva har tro med fakta og sannhet å gjøre? Alt! La oss ta et eksempel fra Johannes evangelium. I kapittel 5 kom Jesus til Betesda-dammen, hvor det lå en mengde syke, deriblant en mann som hadde vært syk i 38 år. Jesus spurte om han ville bli frisk. Mannen svarte: "Herre, jeg har ingen til å kaste meg ut i dammen når vannet blir opprørt. Og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før meg."

Mannen hadde to scenarier foran seg: 1) Han kunne svart "ja" på Jesu spørsmål og bare fokusert på det Jesus sa. 2) Han så på omstendighetene og erfaringene sine, og ble motløs.

Alternativ 2) er å se på fakta. Han var syk, han hadde ingen til å kaste seg ut i vannet og han hadde vært syk i 38 år og kanskje ligget der i like mange år og opplevd nederlag på nederlag. Vi skal ikke bortforklare og lyve om fakta, men sannheten er viktigere.

Alternativ 1) er å sannheten. Hva var sannheten for denne mannen? Det var Jesus. Jesus var sannheten for ham. Jesus talte ut det som sannheten hadde å tilby, nemlig helbredelse. Og siden Jesus er Guds ord i dag som han var det da, er Guds ord sannhet for deg og meg i dag.

Jesus var tilstede for mannen som var syk ved Betesda-dammen, og han er tilstede for deg og meg i dag. Problemet vårt er at vi ofte ser på omstendighetene, erfaringene og situasjonen som den er, i steden for å se på hva Guds ord sier om oss.

Tro er å ta Gud på alvor. Tro er å velge å stole på Guds ord. Tro er ikke en følelse, men en bestemmelse. Tro er overbevisning. Overbevisning om hva? Om at Guds ord er sant. Om at det Gud sier i sitt ord er det endelige ordet i enhver diskusjon og i enhver situasjon.

Jeg oppfordrer både meg selv og deg som leser dette til å "trenge oss inn i himlenes rike med makt ... og rive det til oss" (Matt. 11,12.

Tal sluttresultatet!

"Da reiste han seg, og han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikk stille." (Markus 4,39).
Det er herlig å få bønnesvar. Men for de fleste av oss er det heller unntaket enn regelen at vi får det vi ber om, i hvert fall hvis du er som jeg. Og det er frustrerende mange ganger å lese i bibelen om alle de gangene noen ba og fikk det de ba om.
Jesus er vårt store eksempel på hvordan vi skal be for å få svar. Jeg har ikke funnet ett sted hvor det står at Jesus ba og det ikke skjedde. Kan du tenke deg en situasjon hvor en person kommer til Jesus for å få hjelp, Jesus ber og ingenting skjer, og Jesus sier: "Det virker visst ikke denne gangen. Du får prøve igjen en annen gang." Nei, det skjedde ikke mens han gikk på jorden og det skjer ikke nå når han er i himmelen. Når Jesus ber, får han svar.
Men det ser ikke ut til at det er sånn for oss. Vi ber, og noen ganger får vi svar og andre ganger ikke, ser det ut for. Og så unnskylder vi det med at det var nok ikke Guds vilje å helbrede, sette fri eller hva vi ba om.
Jeg tror Gud får skylda for mange ubesvarte bønner, en skyld som han absolutt ikke har. Gud har sagt "Be, så skal dere få..." (Matteus 7,7). Enkelt og greitt.
Kanskje vi har noe å lære av hvordan Jesus ba, ikke bare at han ba. I fortellingen jeg har sitert fra i innledningen, er Jesus og disiplene på sjøen i båt. Jesus har sovnet, og det blåser opp til en kraftig vind. Båten holder på å fylles med vann, og disiplene blir redde. Så langt, så godt. Vi kan helt og fullt sette oss inn i situasjonen og vi forstår disiplenes redsel. De trodde de skulle drukne. Så vekker de Jesus. Trodde de at han kunne redde dem? Jeg vet ikke, men hvis noen skulle kunne redde dem, måtte det være han.
Jesus var et menneske som oss. Jeg er sikker på at han kunne bli redd hvis han lot frykten slippe til. Han så bølgene akkurat som disiplene gjorde, og han visste at uten hjelp av overnaturlig karakter, ville de gå under. Jesus hadde et valg. Han kunne gi seg over til frykten, som disiplene gjorde, eller han kunne bruke den autoriteten som han (og alle troende) har. Og heldigvis gjorde han det siste. Han brukte autoriteten han hadde og ba. Hvis det var du og jeg som hadde vært i Jesu sted, ville vi kanskje ha bedt omtrent slik: "Himmelske Far, jeg kommer til deg i Jesu navn i denne forferdelige situasjonen, og jeg ber deg om at du stiller stormen så vi ikke drukner. Amen."
Hva ville skjedd? De ville druknet!
Men Jesus og disiplene druknet ikke, så hva var forskjellen? Hvordan ba Jesus? Han ba sluttresultatet. Han talte ut det han ønsket skulle skje. "Ti, vær stille!" sa han. Det var ikke en bønn i vanlig forstand, det var en kommando, en kommando med autoritet. Og autoriteten lå i at han kjente Guds vilje og ba i overensstemmelse med den. Han visste at Gud hadde sendt ham til jorden for å dø, men ikke drukne. Og hvis han ikke skulle drukne, måtte vinden legge seg.
Han ba sluttresultatet, og det kan vi også gjøre når vi handler i tro og vet hva som er Guds vilje. Og Guds vilje er at vi i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom vår sjel har det godt. (3. Joh. 2).
Når vi ber i tro etter Guds vilje, kan vi være like sikker på at Gud hører og svarer våre bønner som han hørte og svarte Jesu bønner.
Er det noe som ser umulig ut i dag? Tal sluttresultatet i stedet for å dvele ved det som er galt. Tal i tro det resultatet du ønsker, og se Gud gripe inn i selv den vanskeligste situasjon.

Kjøpt fri!

Tenk deg at du var slave og ikke kunne gjøre noe som helst for å komme ut av situasjonen. Du var låst på alle mulige måter, du måtte gjøre det eieren sa, du måtte bo der eieren sa du måtte bo, du fikk ikke lov til å gjøre noe du selv ønsket å gjøre, kun det eieren din befalte. Hvordan ville du oppleve den situasjonen?
Du ville sannsynligvis oppleve den som tvang. Som å være bundet på hender og føtter med et rep eller et bånd som du ikke kunne komme løs fra. Du var rett og slett bundet!
Nå er det heldigvis få eller ingen i Norge som er slaver i tradisjonell forstand. Men det er mange mennesker som er bundet, om enn på en annen måte enn med et fysisk rep eller bånd. Hvordan er mennesker bundet i dag? Bibelen gir oss eksempler på hvordan folk kan være bundet:

• Fariseerne og de skriftlærde bandt sammen tunge byrder og lesset dem på menneskenes skuldre (Matt 23,3-4)
• "Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk i atten år, skulle ikke hun bli løst av dette bånd på sabbatsdagen?" (Lukas 13,16)

To eksempler på hvordan folk er bundet: av religiøse tradisjoner, lover og regler og av Satan.

Det er sikkert mange av oss som husker hvordan det var å være bundet av religiøse regler: kvinner skulle ikke gå med bukser, for det er mannsplagg! Å sminke seg var uverdig for en kristen! Alle kvinner skulle ha langt hår, osv, osv. Kanskje noen fremdeles lever i en slik trelldom? Paulus tok et oppgjør med religiøse tradisjoner: "Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus" (Kol. 2,8, min utheving). Paulus sier at vi ikke skal bli fanget av menneskers tradisjoner, for de er ikke etter Kristus. Mange kristne er så indoktrinert med religiøse tradisjoner, regler og holdninger at de ikke ser og skjønner at det ikke er av Kristus. Kristus har kalt oss til frihet! Ikke frihet til å leve et utsvevende og syndig liv, men et liv fri for bånd og lenker som binder oss. At andre mennesker skal bestemme hvordan jeg skal gå kledd, hvilken hårfasong jeg skal ha eller om jeg sminker meg eller ikke, er ikke fra Gud, men fra kjødet. Jeg går så langt at jeg kaller det å herske over andre mennesker.

I eksemplet fra Lukas 13 sier Jesus at kvinnen som kom til ham for å bli helbredet, hadde vært bundet av Satan i atten år. Er all sykdom forårsaket av at Satan binder folk? Jeg tror ikke det er riktig å gå så langt, men at Satan er opphavet til all sykdom, er bibelen klar på. Det var ingen sykdom i Edens hage og det blir ingen sykdom i himmelen. Og Jesus helbredet alle som kom til ham for å bli helbredet. Hvis det ikke var Guds vilje å helbrede mennesker, hvorfor gjorde Jesus det da? Jeg tror at sykdom er et resultat av at Satan fikk herredømme over menneskene da Adam syndet, men at Jesus har gitt oss helbredelse "ved hans sår". Og alle som har vært eller er syke, vet at det er å være bundet.

Hva er Guds svar til sine barn som er bundet?

"Herren løser de bundne" (Salme 146,7b) Det står ikke hvilken form for bundethet han løser fra, og derfor kan vi med frimodighet proklamere at Herren løser ALLE de bundne fra ALT de er bundet til. Det var jo derfor Jesus kom: "Herrens Ånd er over meg," sa han, "for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren. ... I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres." (Lukas 4,18-21).

Jesus kom for å forkynne frihet, ikke bundethet. Han kom for å forkynne helse, ikke sykdom. Han kom for å forkynne tilgivelse, ikke syndeskyld. Og Peter oppsummerer det så flott i 1. Peter 1,18-19: "For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam." Det er Jesu blod som setter meg fri. Sølv og gull mister sin verdi, og ingen kan kjøpe seg ut av sykdom og skam. Men Jesu blod har allerede kjøpt oss fri. Det eneste vi trenger å gjøre er å ta imot det. Og ingen som kommer til ham vil han støte ut (Joh. 6,37).

Vil du bli fri? Kom til Jesus, da vel!

Hvordan bli salig?

"Den som akter på ordet, skal finne lykke. Og den som setter sin lit til Herren, er salig." (Ordspr. 16,20)
I dag stopper jeg opp ved ordet SALIG. Salig - hva er det?
I The Amplified Bible står det: "He who deals wisely and heeds (God's) word and counsel shall find good, and whoever leans on, trusts in, and is confident in the Lord - happy, blessed and fortunate is he." (Min utheving). Her er "salig" beskrevet som "lykkelig, velsignet og heldig". Hvem ønsker ikke å være lykkelig, velsignet og heldig? Alle!
Men spørsmålet er hvordan jeg blir salig. Hvordan kommer jeg inn i denne gode tilstand? Som alltid gir bibelen direkte og klart svar på spørsmålet: Ved å sette sin lit til Herren! Å sette sin lit til betyr å stole på, regne med og anse som sikkert. Og når jeg setter Guds ord foran alt annet, når jeg regner Guds ord som det viktigste og riktigste for meg, da sier Gud at jeg er salig. Men jeg må ikke gjøre som personen i Jakobs brev, som tviler. "Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veien." (Jakob 1,6-8).
Mange kristne har problemer med å forstå og akseptere dette som Jakob skriver her. De tenker at det som står her er å fordømme dem dersom de ikke "kan" tro. Men det er ikke det Jakob ønsker å få fram. Jeg tenker at det Jakob sier er en oppmuntring til meg om å gå videre i tro. Kanskje jeg ikke har oppnådd det jeg ber om enda, kanskje jeg føler at jeg ikke kommer videre. Da er det godt at Gud ikke lar meg være der i min skrøpelige situasjon, men hjelper meg å komme videre. Hvis jeg avskriver Gud i situasjoner hvor jeg enda ikke har sett synlige resultater på min bønn og min tro, gir dette skriftstedet meg oppmuntring til å gå dypere inn i ordet og søke Gud enda mer. Og hvordan kommer troen? Den kommer av å høre (og lese) Guds ord. (Rom 10,17). Og da er vi tilbake til utgangspunktet: Hvis jeg akter på ordet, skal jeg finne lykke. Hvis jeg setter min lit til Herren, er jeg salig.
Og dersom jeg synes at dette er vanskelig, kan jeg si som faren som ønsket at Jesus skulle helbrede sønnen hans: Herre, jeg tror, hjelp min vantro! Og Jesus vil mer enn gjerne hjelpe oss, men det skjer gjennom ORDET, aldri utenom det.
Og dersom jeg setter min lit til, stoler på, regner med og anser Guds ord som sikkert, er jeg lykkelig, velsignet og heldig.

Fred

F-R-E-D. Et ord som blir mye brukt i mange sammenhenger, men som synes å være mangelvare i mange menneskers liv, også kristnes.

I en verden full av uro, usikkerhet og turbulens på nesten alle områder, er det kun én ting som virker forlokkende, nemlig fred.
Jesus sa mye om fred da han var her på jorden. "Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden." (Johannes 16,33).
Jesus la aldri noe imellom, han sa det akkurat som det er: I verden har dere trengsel. Det var et faktum på Jesu tid, og det er et faktum i vår tid. I verden har du trengsel, i verden har jeg trengsel. Første skritt på veien til den fred bare Jesus kan gi, er å innrømme at i verden har du trengsel. Ikke prøv å undervurdere trengselens virkning i livet ditt, innrøm at det ikke alltid er lett å leve som en kristen. Fortell Jesus at du synes det er vanskelig å forstå hvorfor ting er som de er. Han hører deg og han forstår deg. Ja, han forstår deg og meg bedre enn vi gjør det selv. Jeg forstår ikke alltid mine egne tanker, handlinger og problemer, men HAN forstår. Han har jo vært der selv! "Han er prøvet i alt i likhet med oss", sier bibelen i Hebreerne 4,15a. Og hvordan var utgangen på Jesu prøvelser? Han var uten synd! "For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd." (Hebr 4,15 Min utheving)
Jesus ble prøvet mer enn noen annen person har blitt og vil bli prøvet, men han kom gjennom prøvelsene uten synd.
Da Jesus sa til disiplene at de skulle få hans fred, var Jesus nesten ferdig med livet på jorden som menneske. Han hadde gjort nesten alt det Gud hadde planlagt han skulle gjøre, "bare" korsdøden og oppstandelsen sto igjen. Han visste hva det var å leve som et menneske på jorden, og han ga disiplene (og dermed oss som kom etterpå, jfr. Johannes 17,20), den beste oppmuntringen han kunne, nemlig at de kunne ha fred midt i verden med alle dens prøvelser og trengsler.
"Det er jo fint," sier du kanskje, "men hvordan skal jeg få tak i den freden? Hele livet mitt er et eneste stort kaos, og jeg ser ingen ende på elendigheten."
Det som er så godt med Jesus, er at han gir oss ikke bare en opplysning om hvordan ting kan være, men han gir oss også opplysning om hvordan vi kan få det han snakker om. I samme åndedrag som han sier til disiplene at de kan ha hans fred, sier han også hvordan det kan skje. "Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden!"
Vi ser denne rekkefølgen:

• Jesus har talt til disiplene (kapitlene 14-16 i Johannes evangelium)
• Han forklarer hvorfor han har talt til dem: for at de skal ha fred
• Hvem skal de ha fred i? I Jesus!
• Hva har de i verden? Trengsel
• Skal de se på trengselen? Nei, de skal se på Jesus og være frimodige
• Hvorfor skal de være frimodige midt i trengselen når de ser på Jesus? Fordi han har overvunnet verden

"Verden" i denne sammenhengen betyr ikke at han har slått de romerske herskerne og utropt seg selv til keiser over romerriket. "Verden" i denne sammenhengen er det greske ordet "kosmos". Egil Strand sier i "Håndbok til det nye testamentet": "Grekerne brukte order kosmos i flere betydninger. Grunntanken i ordet er orden, harmoni; og da det som er velordnet, er tiltalende, betydde kosmos også skjønnhet...det ordnede verdensaltet, universet, dels jorden og det som befant seg der og dessuten: menneskehten. I NT brukes kosmos stort sett i samme betydning ... om jorden og det som finnes der, menneskeheten og menneskelivet slik som det er uten samfunn med Gud - syndig og gudfiendtlig.

Så da Jesus sa til disiplene at han hadde "overvunnet verden", var det ikke den geografiske verden han mente, men det gudløse samfunnet, tidsånden, ja, rett og slett det (og den) onde.

Og når det/den onde er overvunnet, kan vi gå inn i den freden som er tilgjengelig i Jesus. Den freden som overgår all forstand: "Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus." (Fil 4,7). Når jeg føler at uro og problemer vil ta overhånd i mitt liv, hvor er det uroen "setter seg"? Det er først og fremst i tankene. Jeg kverner rundt og rundt på det som er vanskelig, og jo mer jeg tenker på det, jo verre blir det. Men Jesus sier at hans fred skal bevare mine tanker. Jeg må erstatte uro-tankene med Jesus-tankene. Når tankene mine sier: "Dette er for vanskelig, du kommer aldri ut av den situasjonen du er i nå", erstatter jeg det med: "Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk!" (Fil 4,13) og "Min Gud skal etter sin rikdom fylle all min trang i herlighet i Kristus Jesus". (Fil 4,19).

Og jeg vet at siden Jesus har overvunnet verden, har han det siste ordet. Når Jesus sier jeg HAR fred, HAR jeg fred. Jeg må bare ta det til meg, tro det og gjøre det til mitt. Da kan ingen kraft i verden ta det fra meg!

I går, i dag og til evig tid!

"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid." (Hebr 13,8)

"Jesus sa da: Når dere får opphøyet Menneskesønnen, da skal dere forstå at jeg er den jeg er..." (Johannes 8,28)
"Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere." (2. Mos 3,14)
Jeg var på kurs i indre helbredelse i helgen, og jeg må innrømme at det gikk et lys opp for meg. Noen kjenner kanskje til begrepet teofostisk betjening (http://www.theophostic.com/), som går ut på at Jesus kommer til i vårt indre med sitt lys og sin helbredelse. Ikke bare i nåtid, men også i fortid. Jeg har ikke helt forstått hvordan han kan gjøre det, men skriftstedene over gjorde det klart for meg.
Jesus ER. For han er ikke tiden på samme måte som vi ser og oppfatter tid. Jesus ER i går på samme måte som han ER i dag og som han alltid ER i morgen. Så når noe vondt skjedde meg da jeg f.eks. var to år, kan Jesus gå inn i den situasjonen fordi han ER da jeg var to år. Han kan lyse med sitt lys på det som hendte, lege sår og bryte lenker og bånd. "For den Gud som bød at lyset skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram." (2. Kor 4,6, min utheving. Les gjerne 2. Kor 3,17-4.6 for sammenhengens skyld )
Gud vil helbrede mennesker fra indre sår og smerter. Han ønsker å sette deg og meg fri slik at vi kan leve våre liv i frihet. Det var jo derfor Jesus kom, for å sette mennesker i frihet. Men det har vært et område som menighetene ikke har hatt kunnskap om tidligere. Men nå setter Gud mennesker i stand til å sette andre fri i Jesu navn. Vi trenger menigheter hvor lemmene er frie og klare til å ta imot innhøstningen som vil komme.
Jeg ber om og ønsker at jeg må være rede og jeg håper at du gjør det samme for din del. Høsten er stor, men arbeiderne få. Vi må be Herren drive arbeidere ut til sin høst, arbeidere som er hele og ikke mangler noe. Det er Guds ønske for deg og meg.

Himmelens rike er nær

"Og når dere går ut, forkynn at himmelens rike er nær. Helbred de syke, rens de spedalske, reis opp de døde, driv ut onde ånder. Dere har mottatt det fritt, så gi det videre fritt." (Matteus 10,7-8).

Himmelens rike er nær. Vi har hørt det mange ganger både lest og forkynt. Men har det virkelig gått opp for oss hva det betyr? For det første: Hva er himmelens rike?
Vi som bor i Norge bor i kongeriket Norge. Vårt "rike" er Norge. I Norge har vi et bestemt styresett, vi har lover og regler som gjelder for landet vårt og vi har demokratisk valgte politiske ledere. Andre land har sitt "rikes" lover, regler og ordninger.
Himmelens rike ikke styrt av demokratiske lover og regler. Himmelens rike er ikke et demokrati, men et teokrati. Det er Gud som styrer, og han alene bestemmer. Og fordi Gud er god, og Gud er kjærlighet, kan vi stole fullt og helt på "lederen" og vite at han vil alle sine "undersåtter" vel.
Og skriftstedet over sier at dette riket er nær. Det kom til oss gjennom Jesus. Jesus brakte Guds rike, eller himmelens rike, nær til oss på jorden. Den som i tro tar imot Jesus og blir født på nytt, får tilgang til himmelens rike. Da blir vi ikke bare en borger av Norge, men en borger av himmelen.
Og hva kjennetegner himmelens rike?
Mange som flykter fra sitt eget land og kommer til Norge som flyktninger, gjør det fordi de har hørt om alle godene og all verferden vi har i Norge. Landet vårt kjennetegnes ved gode ordninger og velferd. Man hva kjennetegner himmelens rike? Hvorfor skal jeg ønske å komme dit?
Det er mange kjennetegn ved himmelens rike, og noen av dem står i vers 8 som jeg siterte over: De syke helbredes, de spedalske renses, de døde reises opp fra døden og onde ånder blir kastet ut. Det er noe av det Gud ønsker skal kjennetegne himmelens rike. Men problemet for Gud, hvis jeg kan si det sånn, er at han gjør ikke dette selv. Han trenger deg og meg til å utføre himmelens rikes handlinger. Hvis ikke du og jeg som er borgere av himmelens rike utfører dette rikets handlinger, vil de ikke bli utført. Dette er både et stort privilegium og et stort ansvar. Men Gud har ikke latt oss være alene med dette store ansvaret. Han sendte Den hellige ånd som er vår hjelper og som gir oss kraft til å utføre de oppgavene Gud har gitt hver og en av oss.
Så oppmuntringen til deg og meg i dag er at Himmelens rike ikke bare er nær, men Himmelens rike er HER. Og det er du og jeg som ved Den hellige ånds kraft og rettledning utfører himmelens rikes oppgaver.
La oss gå med frimodighet inn i en ny dag i vissheten om at vi er borgere av himmelens rike!