Ser Han meg?

Har du vært i en situasjon hvor du syntes alt var bare mørkt og vanskelig? Har du noen gang tenkt at Gud ikke var der eller ikke brydde seg? Når alt du tenkte var at du ønsket å dø?
Jeg tror vi har vært der de fleste av oss. Du kjenner den gnagende følelsen i mageregionen, fortvilelsen tar overhånd og du vet ikke din arme råd.
Da er det godt å vite at:
"Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må vente på ham." (Job 35,14).
I dag har jeg lyst til å minne om at tro er ingen følelse, det er en bestemmelse. Det jeg beskrev innledningsvis er følelser; følelse av å ville gi opp, følelse av at Gud har forlatt meg, følelse av å ville gjøre slutt på alt.
Men Gud gir oss alltid et valg, enten kan vi holde fast på følelsene våre (som ofte fører oss bort fra Gud), eller vi kan "... påkalle ditt navn, [vi kan] manne oss opp til å holde fast ved deg." Es 64,6.
Manne oss opp til å holde fast ved deg? Ja, det er det han sier. På engelsk står det: "And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee..." (min uthevelse).
Altså går det an å gjøre noe med følelsene våre. Det er mulig å vende oss bort fra følelser som vil ødelegge oss, og vende oss til Gud og hans ord.
Er det lett? Nei, men det går an. Og når du og jeg bestemmer oss for å holde fast på Guds ord og la det få fortrinn i livet vårt, da er Gud på vår side; den sterkeste er med oss, for: "... Er Gud for oss, hvem er da imot oss? (Rom 8,31). Det underforståtte svaret her er INGEN. Når Gud er for oss, er ingen imot oss, ikke følelsene våre, ikke fiendene våre og ikke erkefienden selv, Satan.
La oss holde fast på Guds ord, la det få fortrinn i livet vårt i dag.