Fortvilet? Ikke fortvil!

"Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse meg." (Salme 55,17)
Av og til føles det som om alt bare er vanskelig og negativt. Gud synes uendelig langt unna, freden og gleden i Ham er bare som ulne dotter fra en fjern fortid. Problemene er STORE og TILSTEDE, og de ser ikke ut til å forsvinne.
Men i slike situasjoner er det viktigere enn noen gang å la Guds ord få komme til, enten ved å tvinge oss til å lese i bibelen, eller ved å ha et lager av gode skriftsteder "i hjertet", som vi kan øse av ved behov. Som det skriftstedet jeg begynte med. Det står at "jeg VIL rope til Gud..."
Det er så lett å følge følelsene våre. Det kommer naturlig. Vi behøver ikke streve for å følge følelsene, for de er der hele tiden. Og å gi seg over til følelsene er enkelt, men ikke alltid (nesten aldri) lurt.
Det som har med Guds rike å gjøre, har først og fremst med VILJEN å gjøre. Jeg VIL rope til Gud. Hva skjer da? "Herren skal frelse meg". Ordet "frelse" er det greske ordet "sozo" som betyr å utfri, helbrede, fullkommengjøre. I vår norske tradisjon legger vi ofte kun én ting i ordet "frelse", og det er å bli tilgitt våre synder og komme til himmelen når vi dør. Og det er en viktig, og den viktigste delen av det. Men "sozo" betyr så mye mer. Det betyr å bli fridd ut fra det ondes herredømme, og bli satt over i Guds elskede sønns rike. Er det fortvilelse der? Nei. Er det sykdom der? Nei. Er det mord, hor, tyveri og forbannelse der? Nei. Der er det FRIHET og FRED.
Og den friheten og freden som finnes i Guds rike, den friheten og freden kan du og jeg få ta del i. Men vi må ta den til oss, vi må akseptere og motta den. Og når jeg roper til Gud, vil han frelse meg. Halleluja!