Oppmuntring

Det er over et år siden jeg skrev noe her sist, men i går skjedde det noe som gjorde at jeg fikk lyst til å fortsette å skrive.
Jeg fikk en e-mail fra en ung dame som fortalte at hun likte bloggen min og ønsket at jeg skulle skrive  mer. Det var veldig koselig, og det var den oppmuntringen jeg trengte for å komme igang igjen.

Oppmuntring - et enkelt ord sagt eller skrevet i rette tid kan bety en stor forskjell i et menneskes liv. Har du fortalt noen at du setter pris på dem? Mange ganger tar vi våre nærmeste for gitt, men kanskje de trenger DIN oppmuntring? Eller kan hende du har en venn, nabo eller kollega som du setter pris på og som har vært til hjelp og støtte for deg. Fortell dem at du setter pris på dem! Det å bli fortalt at vi er til hjelp for andre mennesker, gjør noe med oss. Det gir oss nytt mot og inspirasjon til å fortsette og kanskje forsøke å gjøre enda mer.

I dag oppmuntrer jeg deg til å komme med gode, oppmuntrende ord til noen som du vet fortjener det. I Ordspråkene 15,13 står det: "Et glad hjerte gjør ansiktet lyst, men hjertesorg bryter ånden ned." Kanskje du kan være med å gjøre noens ansikt lyst i dag ved å oppmuntre dem?
Akkurat som den unge damen oppmuntret meg i går til å skrive mer, kan du være en oppmuntrer for andre slik at de kan fortsette å gjøre gode gjerninger.
Gud velsigne deg idag!

Kan du stole på Gud?

Har du noen gang lurt på om du virkelig kan stole på Gud - jeg mener VIRKELIG stole på Ham? Ikke bare ha en god følelse av at du kommer til himmelen når du dør, men at Gud er din eneste tilflukt og redning i livets små og store tildragelser?
Det er lett å si at vi stoler på Gud når livet går "på skinner", når sola skinner, vennene stiller opp for deg og du har god helse og mat, hus og klær. Når ingen mørke skyer viser seg i horisonten, da er det godt å leve!
Men da trenger vi kanskje ikke Gud? Naturligvis gjør vi det, vi trenger Gud hvert sekund vi lever, men vi er kanskje ikke så bevisste på at vi trenger Ham når alt går greit.
Men hva med de vanskelige dagene? Når venner svikter, helsa svikter og du ikke har penger til å betale husleia. Kan du stole på Gud da?
To vers i Salme 22 viser hva David svarte på det spørsmålet. "Men han var konge," sier du kanskje, "det var ikke vanskelig for ham."
Han ble konge etter hvert, men før han ble konge, hadde han det ganske vanskelig. Han måtte bl.a. gjemme seg i fjellhuler for å unngå å bli drept. Det kaller jeg å ha det vanskelig. Men hva sier han om de vanskelige dagene? Han sier:
Til deg satte fedrene sin lit, de stolte på deg, og du fridde dem ut. De ropte til deg og ble berget, de stolte på deg og ble ikke skuffet (Salme 22,5-6).
Halleluja! Her har vi en mann som er prøvet på mange måter i mange vanskelige situasjoner, og midt i det som så håpløst ut, vitnet han om at Gud har vært trofast mot sine barn tidligere. Han sa at Gud fridde ut fedrene. Hvorfor fridde Han dem ut? Fordi de stolte på Gud, fordi de ropte til Gud. Og de ble ikke skuffet. Det var Davids vitnesbyrd. Og han opplevde det samme, Gud ikke bare fridde ham ut, men han satte ham til konge over sitt folk.
Kan du stole på Gud?
Gud gjør ikke forskjell på folk, og om ingen andre enn David hadde vitnet om at Gud fridde ham ut, så kunne du være sikker på at Gud også vil fri deg ut av dine vanskeligheter.
Heldigvis er det mange, mange eksempler på mennesker i bibelen som Gud fridde ut av vanskelige, ja, tilsynelatende umulige situasjoner. Og millioner av mennesker over hele verden kan i dag vitne om det samme. De stolte på Gud, de ropte til Gud, og HAN FRIDDE DEM UT.
Og når du stoler på Ham og roper til Ham, frir han også deg ut! Ikke mist motet, men se opp til ham og strål av glede, så skal dere aldri rødme av skam! (Salme 34,6)
 

Ingen fordømmelse!

Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.
For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.
For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
Den som tror på ham, blir ikke dømt.
Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn (Johannes 3,14-18).
Kjente, og for mange, kjære ord i skriftavsnittet over. Gud sendte sin Sønn for deg og meg, så vi kan komme til himmelen!
Hvis du spør en ikke-kristen hva han eller hun tenker er kjernen i kristendommen, får du sikkert mange forskjellige svar. Og ett av dem er sannsynligvis at Gud er en streng dommer og dømmer syndere! Og at det å leve det kristne livet er umulig, derfor vurderer de ikke engang å bli kristne.
Men er det egentlig helt riktig?
I versene over leser vi at Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden ... Ikke? Nei, Gud sendte sin Sønn til verden for at verden skulle bli frelst, ikke for at verden skulle bli fordømt! Se hva det står i Johannes 16,8-11:
Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: Om synd, fordi de ikke tror på meg. Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.
Mange mennesker påstår at dette og hint er synd, og hvis du gjør sånn og sånn kommer du ikke til himmelen. Men hva står det om synd? Hva er synd? Det står veldig tydelig i skriftstedet over at synden er at de ikke tror på Jesus. Synden er ikke at de stjeler, driver hor, baksnakker eller myrder, men synden er at de ikke tror på Jesus. Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus (Romerne 8,1). Har du tatt din tilflukt i Jesus, har du bedt Jesus inn i ditt hjerte og blitt født på nytt, er det ingen fordømmelse for deg! Og ingen kommer til helvete på grunn av synder de har begått, men på grunn av at de har avvist Jesus, Han som sonet våre synder.
Ingen fordømmelse! Ta det til deg i dag, grunn på det, lev i det, og la kraften i Guds nåde og kjærlighet lede deg i Jesus Kristus.
 

Hva gjør jeg med den?

Jeg har nettopp hatt fødselsdag, og på dagen min passet jeg barnebarnet mitt på 2 1/2 år. Jeg passer henne fast en dag i uken, og i år falt passedagen min på fødselsdagen min. Da jeg kom hjem til henne tidlig på morgenen, var hun sååååå spent på at jeg skulle åpne gavene som sto pent oppstilt på kjøkkenbordet. Hun kunne nesten ikke vente til jeg hadde satt meg. Tre gaver! Det var stor stas for henne for hver gang jeg åpnet en pakke, og det var en glede for meg å se hvor spent hun var. Og naturligvis var det gøy å få pakker!
I etterkant tenker jeg på den situasjonen med glede, og jeg tror Gud viste meg hvordan Han gleder seg over å gi oss Sine gaver. Han gleder seg når vi åpner opp gavene Han har gitt oss, og Han gleder seg når vi bruker gavene vi har fått.
Jeg fikk nyttige "gadgets" til kjøkkenet på min bursdag + en cupcake som var fint dekorert, og som Agathe og jeg delte. Vi koste oss og jeg ser tilbake med glede på stunden vi hadde sammen.
Kaken er spist opp, men hva med "gadgeten"? Det ville vært dumt om jeg hadde lagt den i skapet og aldri tatt den fram igjen. "Gadgets" er til for å brukes. Og i dag brukte jeg den.
Guds gaver til oss er mange, først og fremst Hans Sønn, Jesus Kristus. Gud ønsker at vi skal "bruke" Jesus, og Jesus selv fortalte oss hvordan vi skal bruke Ham:
Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet (Mark 16,17-18, min utheving).
Gud har gitt oss Jesu navn som et verktøy for å overvinne den og det onde. Bruker vi det? Eller legger vi Jesu navn "i skapet" som en "gadget" vi ikke har bruk for eller ikke vet hvordan vi skal bruke?
Gud har også gitt oss andre gaver. Vi kan lese om disse bl.a. i 1. Kor. 12,1 og utover: Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende (1 Kor 12,1).
Nysgjerrig? Slå opp i bibelen din og se hvilke gaver Gud har gitt deg. Akkurat som barnebarnet mitt var spent på å se min reaksjon når jeg åpnet gavene, er Gud spent på om vi vil bruke Hans gaver. Ikke skuff Ham, men finn ut hvilke gaver Gud har gitt deg, og begynn å bruke dem. Det vil gagne både deg, dine medmennesker og Guds rike.

Hvordan smaker frukten?

Du ser en fristende appelsin i butikken, og kjøper den for å kose deg når du kommer hjem. Men etter den første lille smaken, hiver du den fra deg, for den er sur og bitter. Det er naturligvis skuffende, men sånt skjer!
Har du tenkt over at du og jeg også kan "smake surt". Kanskje vi ser pene og
 pyntelige ut på utsiden, men når noen "smaker" på oss, finner de fort ut at vi smaker surt.
Du skjønner sikkert hva jeg mener. "La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig. For på frukten skal treet kjennes", sa Jesus i  Matteus 12,33.
På frukten skal treet kjennes! Du og jeg sammenliknes med frukten på et tre. Den kan se god, søt og saftig ut, men det er ikke før jeg smaker på frukten at jeg kan bedømme hvordan den smaker.
Det er mange mennesker som "smaker" på deg og meg hver dag: familiemedlemmer, naboer, kolleger på jobb, venner og andre mer og mindre tilfeldige bekjente. Hva "smaker" de når de møter oss? Sinne? Irritasjon? Deprimerende tale? Jeg håper ikke det, jeg håper de møter godhet, vennlighet, imøtekommenhet, hjelpsomhet og kjærlighet.
Det er gode frukter. Men for å produsere god frukt, må treet vannes og gjødsles og beskjæres. Au da! Beskjæres? Absolutt! For å fjerne de vonde "smakene" (våre onde tendenser, vårt "kjød"), må vi beskjæres. Det er Jesus som er vingårdsmannen og Han som beskjærer, men vi må være villige til å la oss beskjære. Vi kan ikke løpe fra beskjæringssaksa, vi må stå i ro til Han har fullført jobben. Og det smerter! Men belønningen er søt, saftig, moden og velsmakende frukt som omgivelsene våre kan nyte og glede seg over.
Hvordan smaker frukten i ditt liv?
La Jesus komme til med sine "hageredskaper" og vanne og gjødsle (Guds Ord) og beskjære (fjerne kjødelige egenskaper). Da vil du bli som et tre som produserer god frukt til ære for Ham og til glede for dine medmennesker.

Hvordan kommer troen?

Tro er alltid er nyttig tema for oss som "tror". Mange kristne har imidlertid vanskelig for å tro; de er skeptiske til Guds ord, selv om de kanskje ikke innrømmer det direkte. Når det f.eks. står i 1. Peter 2,24 at ... ved hans sår har dere fått legedom, så er det mange kristne som ikke tror at helbredelse gjelder for dem. De har mange unnskyldninger for ikke å ta imot helbredelsen Jesus har gitt dem.
La oss se på Abraham og hva han gjorde for å få tak i og oppleve Guds løfte om en sønn. Vi leser i Romerne 4,19-24:

Uten å bli svak i troen tenkte han på sitt eget legeme, som alt var utlevd - han var jo snart hundre år - og på at Saras morsliv var utdødd. Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble sterk i sin tro, idet han gav Gud ære. Han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var han òg mektig til å gjøre. Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet. Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det ble tilregnet ham. Det er skrevet også for vår skyld som skal få rettferdigheten tilregnet, vi som tror på ham som oppvakte Jesus, vår Herre, fra de døde.

La oss se på hva Abraham gjorde her, for det han gjorde førte visselig til oppfyllelsen av Guds løfte.

1. Han innså de faktiske forhold (han var impotent, ser det ut for, og Sara var langt over overgangsalderen)
2. Han så på Guds løfter (du skal få en sønn)
3. Han bestemte seg for at Guds løfter var mer reelle enn de faktiske forholdene han så rundt seg
4. Han fikk løftet oppfylt

"Ja, ja," sier du kanskje, "det var Abraham, men jeg er meg".
Ser du hva det står i skriftavsnittet over? Det er skrevet også for vår skyld... Det gjelder ikke bare Abraham, det gjelder deg og meg som gjør det samme som Abraham.
Dersom vi ønsker at Guds løfter skal oppfylles på oss, må vi slutte å sette de faktiske forhold (sykdom, mangel, ensomhet, osv) høyere enn Guds løfter. Som det står i 2. Korinterne 4,18: Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig. Det er det usynlige som er det reelle og egentlige. Det vi ser er bare temporært, det blir borte. Men det usynlige, det åndelige, det varer. Og Guds ord er åndelig, og Guds løfter er åndelige, de varer. Og når vi setter Guds løfter (hans ord) over de faktiske forhold (det synlige), vil vi oppleve at vi får tro som Abraham og at Guds løfter blir virkelige i våre liv.



 

Hva betyr det å velge livet?

I 5. Mosebok 30,19 står det:
I  dag tar jeg himmel og jord til vitne på at jeg har lagt fram for dere liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og din ætt kan få leve!

Liv og død! Det er ganske alvorlige saker. Og det er ikke uvesentlig hva vi velger. Liv og død er like langt, om ikke lenger, fra hverandre enn øst og vest. Noen mennesker tror at Gud ikke bryr seg om dem, at Han sitter oppe i himmelen og trekker i de store trådene, men ikke bryr seg om detaljer i ditt og mitt liv. Men her ser vi et eksempel på at Gud bryr seg. Han sier at det er mulig å velge liv eller død, å velge velsignelse eller forbannelse. Og for å være helt sikker på at vi tar det riktige valget, kommer Han med et forslag: Velg livet! Gud vet at å velge livet er så mye bedre enn å velge døden.

Men så kommer det store spørsmålet: Hva betyr det å velge livet?Hvordan velger jeg livet?

Det første jeg må gjøre for å velge livet, er å velge Jesus. Han er veien, sannheten og livet. Jesus sier: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg". (Johannes 14,6).
Hvis jeg velger Jesus, velger jeg livet. Men er det alt som skal til for at jeg skal leve det livet som Gud snakker om i 5. Mos. 30,19? Mange mennesker har tatt imot Jesus, men de lever ikke livet i dets fulle mening. De hangler gjennom livet og opplever nederlag på nederlag og har få eller ingen seire over problemer og vanskeligheter som møter dem.

Hva mer skal til for å leve det livet som Gud vil gi oss?

Ordspråkene 18,21 gir oss et godt svar på det: Tungen har makt over død og liv, og de som gjerne bruker den, får nyte dens frukt. Tungen har makt! Har du tenkt over det? Tungen har makt over død og liv. Det betyr at for å velge livet, må jeg velge å bruke tungen min på den riktige måten. Det betyr at med mine ord setter jeg kursen for livet mitt - mot død eller mot liv.

Hvis du stadig snakker nedsettende om deg selv og sier til deg selv og andre hvor dårlig du er og hvor vanskelig du har det, setter du opp et mål for livet ditt som betyr at du styrer mot død. Dersom du snakker om alle plagene og problemene dine, forsterker du dem. Hvis du derimot  taler positive ord, Guds ord, trosstyrkende ord, setter du et mål for livet ditt som gir deg liv.

Eksempel: Det er influensaepidemi i nabolaget. I stedet for å si: "Jeg kommer sikkert til å få influensa, for jeg får alltid det som går i nabolaget", kan du si: "Denne influensaen skal ikke nå meg, for jeg stoler på at Guds Ord er sant. Det sier: Dere skal tjene Herren deres Gud. Da vil han velsigne brødet du spiser og vannet du drikker, og sykdom vil jeg holde borte fra deg (2. Mosebok 23,25) og Herren skal holde all sykdom borte fra deg. Han skal ikke sende over deg noen av de ondartede farsottene som du kjenner fra Egypt, men han vil la dem ramme alle dine fiender. (5. Mosebok 7,15)."

Troen kommer av forkynnelsen (Romerne 10,17), og jo mer du bruker tungen til å si Guds Ord i stedet for menneskeord, jo sterkere blir troen din. Det er på den måten du vinner seier, det er på den måten du lever LIVET.

Du har valget i dag, død eller liv. Velg da livet, så skal du få leve!