I forrige innlegg tok jeg opp dette med kunnskap og at det å ha kunnskap i Guds ord gir oss nåde og fred ++. Jeg går litt videre i dag og spør om det er nødvendig å ha kunnskap? Kan jeg leve et godt og rikt kristenliv uten å vite hva bibelen sier? Kan jeg være frelst uten å lese i bibelen til stadighet?
Jesus er Guds Ord personifisert: "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud" (Joh. 1.1) Han omtaler også seg selv som "brød": For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv" (Joh. 6,33) og "Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet." (Joh. 6,50-51)
"Brød" betyr flere ting. I det naturlige betyr det "mat", dvs. det jeg trenger for å overleve fysisk. Uten "brød" dør jeg. Ingen kan leve hele livet uten "brød". På det åndelige området betyr "brød" den føden jeg får ved å ta til meg av Guds Ord (som også er Jesus).
Så for å svare på spørsmålene i innledningen; nei, jeg kan ikke leve et godt og rikt kristenliv uten å vite hva bibelen sier, dvs. uten å ta til meg av det åndelige brødet, uten å ha samfunn med Jesus. Kan jeg være frelst uten å lese i bibelen til stadighet? Ja, det går an å være frelst uten å lese i bibelen, men det blir et magert og uthulet kristenliv, og det blir vanskelig å overleve som kristen over tid uten åndelig mat. På samme måte som når vi går uten mat over lengre tid og blir magre og uthulet fysisk, blir vi magre og uthulet åndelig når vi går uten Guds Ord over lengre tid.
Profeten Hosea sier noe viktig om dette: "Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg, så du ikke skal tjene meg som prest. Du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn." (Hosea 4,6).
Her sier profeten rett ut at vi går til grunne uten Guds Ord. Og når vi ikke bryr oss om å lese i Ordet (det samme som å forkaste kunnskapen), bryr Gud seg ikke om oss (han forkaster oss). Ifølge Hosea vil vårt forhold til Guds Ord også ha betydning for våre barn.
Da jeg var ung og nyfrelst, var min venninne og jeg en del sammen med en eldre, kristen dame som fungerete som åndelig mor for oss. Hun sa at spørsmålet ikke var hvor langt FRA Jesus vi kunne gå og fremdeles være kristne, men hvor NÆR Jesus vi kunne komme. På samme måte som gnistene i et bål; hvis en liten gnist forviller seg bort fra bålet, vil den dø ut ganske snart. Men jo nærmere bålets kjerne den er, jo lenger vil den brenne.
Er kunnskap nødvendig? Ja, kunnskap er livsnødvendig. For å leve det seirende kristenlivet som Jesus har tilveiebrakt for oss, må vi ta til oss av Guds Ord regelmessig. Ordspråkene 4,20-21 sier det så klart: "Min sønn! Akt på mine ord, bøy ditt øre til min tale! La dem ikke vike fra dine øyne, bevar dem dypt i ditt hjerte! For de er liv for hver den som finner dem, og legedom for hele hans legeme."
Guds Ord er LIV og LEGEDOM. Trenger du legedom? Guds Ord ER legedom. Holder du på å "sovne" og "dø"? Guds Ord er LIV. Ta det til deg og se hvordan det gir kraft, vitalitet, liv og helse til "hele ditt legeme".
Gud velsigne deg i dag!
torsdag 15. april 2010
onsdag 14. april 2010
Kunnskapen om Gud
"Nåde og fred bli dere til del i rikt mål gjennom kunnskapen om Gud og Jesus, vår Herre." (2. Peter 1,2)
Nåde og fred? Ja takk, begge deler! Hvem vil ikke ha nåde og fred? Og hvem vil ikke ha nåde og fred i rikt mål? Jeg vil! Og jeg er sikker på at du også vil. Og hva med alt som tjener til liv og gudsfrykt? Jeg vil gjerne ha det også. Men hvordan får vi tak i disse godene? Svaret er like enkelt som det er vanskelig: Gjennom kunnskapen om Gud og Jesus ... ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft. (vv. 2-3).
Kunnskapen! Det er der hemmeligheten ligger. Ved å ha kunnskap kommer jeg inn i det rike livet med Gud. Hvordan får jeg kunnskap? Ved å sitte foran TV-en og se på filmer og nyheter? Ved å være sammen med mennesker som bare snakker om hvor leit og vanskelig de har det og hvor syke de er og hvor bla, bla, bla... (You know what I mean!)
Kunnskapen om Gud og Jesus får vi ett sted, og kun ett sted, nemlig fra Guds ord - Bibelen. Ordet kunnskap her er det greske ordet "epiginosko" som betyr å observere, forstå fullt ut, legge nøye merke til, oppdage, gjenkjenne. Kan også innebære utvidet kunnskap. (Fra "An expository dictionary of New Testament Words" by W.E.Vine. Min oversettelse).
Enkelt sagt betyr det at jeg VET noe om Gud og Guds rike basert på Guds ord. Ikke bare kunnskap som en overfladisk kjennskap til, men en dyp overbevisning som kommer av at jeg VET...
Og for å komme dit nytter det ikke at jeg bare går på møte en gang i måneden og ellers ikke verken leser eller hører Guds ord. For å komme dit at jeg har kunnskap om Gud og Guds rike på den måten, må jeg lese bibelen, høre forkynnelse som gir meg styrke i troen og kunnskap i Ordet. 2. Timoteus 2,15 sier: "Studér (ordet) og gjør ditt beste for å presentere deg selv for Gud som en som holder prøve ..." (engelsk oversettelse).
For å bli lege, prest eller lærer må vi studere i mange år. Hvem vil vel gå til en lege som er selvlært og ikke har formell utdannelse?
På samme måte er det med oss som kristne. Hvis vi ønsker å være kristne som tar del i Guds velsignelser i fullt og rikt mål, må vi studere Ordet. Vi må få kunnskap om Gud, og den kommer ved å bruke tid i Guds Ord.
Nåde og fred? Ja takk, begge deler! Hvem vil ikke ha nåde og fred? Og hvem vil ikke ha nåde og fred i rikt mål? Jeg vil! Og jeg er sikker på at du også vil. Og hva med alt som tjener til liv og gudsfrykt? Jeg vil gjerne ha det også. Men hvordan får vi tak i disse godene? Svaret er like enkelt som det er vanskelig: Gjennom kunnskapen om Gud og Jesus ... ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft. (vv. 2-3).
Kunnskapen! Det er der hemmeligheten ligger. Ved å ha kunnskap kommer jeg inn i det rike livet med Gud. Hvordan får jeg kunnskap? Ved å sitte foran TV-en og se på filmer og nyheter? Ved å være sammen med mennesker som bare snakker om hvor leit og vanskelig de har det og hvor syke de er og hvor bla, bla, bla... (You know what I mean!)
Kunnskapen om Gud og Jesus får vi ett sted, og kun ett sted, nemlig fra Guds ord - Bibelen. Ordet kunnskap her er det greske ordet "epiginosko" som betyr å observere, forstå fullt ut, legge nøye merke til, oppdage, gjenkjenne. Kan også innebære utvidet kunnskap. (Fra "An expository dictionary of New Testament Words" by W.E.Vine. Min oversettelse).
Enkelt sagt betyr det at jeg VET noe om Gud og Guds rike basert på Guds ord. Ikke bare kunnskap som en overfladisk kjennskap til, men en dyp overbevisning som kommer av at jeg VET...
Og for å komme dit nytter det ikke at jeg bare går på møte en gang i måneden og ellers ikke verken leser eller hører Guds ord. For å komme dit at jeg har kunnskap om Gud og Guds rike på den måten, må jeg lese bibelen, høre forkynnelse som gir meg styrke i troen og kunnskap i Ordet. 2. Timoteus 2,15 sier: "Studér (ordet) og gjør ditt beste for å presentere deg selv for Gud som en som holder prøve ..." (engelsk oversettelse).
For å bli lege, prest eller lærer må vi studere i mange år. Hvem vil vel gå til en lege som er selvlært og ikke har formell utdannelse?
På samme måte er det med oss som kristne. Hvis vi ønsker å være kristne som tar del i Guds velsignelser i fullt og rikt mål, må vi studere Ordet. Vi må få kunnskap om Gud, og den kommer ved å bruke tid i Guds Ord.
tirsdag 13. april 2010
Tilgivelse - så lett og så vanskelig!
"For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal deres himmelske Far tilgi dere. Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt." (Matt. 6,14-15).
Tilgivelse er en stor sak for oss som er kristne og for Gud. Hvis vi ikke tilgir vår neste, blir vi ikke tilgitt av Gud. Og uten Guds tilgivelse går vi fortapt. Det er alvorlig. Ikke rart den onde forsøker alt han kan å få oss FRA å tilgi. "Det er ikke så farlig, det han gjorde mot meg var virkelig dårlig gjort, så han fortjener ikke at jeg tilgir ham," tenker du kanskje. Hvem kommer til deg med de tankene? Fienden! Han fyller deg med negative tanker som går imot Guds ord, og han får deg til og med til å tro at det er DINE tanker. Ikke la deg lure!
Vi MÅ tilgi for å få Guds tilgivelse, uansett hva den eller de andre har gjort mot oss. "Jeg forsøker, men jeg får det ikke til," sier du kanskje. "Jeg har sagt at jeg tilgir hundrevis av ganger, men jeg føler stadig at jeg ikke har tilgitt."
Slutt å føle! Tilgivelse er ikke en følelsessak, men en viljessak. Å tilgi er noe vi gjør fordi vi velger å tilgi, og når vi har tilgitt én gang, er forholdet tilgitt. Når du har bedt Gud om tilgivelse én gang, er du tilgitt. Naturligvis "føler" du ikke tilgivelsen. Følelsene er den ondes domene, det er kjødets domene. Og hvis vi går etter følelsene, er det ingen av oss som er hverken frelst eller utfridd fra noe som helst. Den onde virker sammen med følelsene våre og bruker de negative følelsene våre for alt de er verdt. Ikke gå etter hva følelsene sier, gå etter hva ORDET sier. Hvis Ordet sier du er tilgitt når du har bedt om tilgivelse, da ER du tilgitt. Hvis Ordet sier du har tilgitt en annen når du har sagt at du tilgir ham eller henne, da HAR du gitt tilgivelse. Hvis du "føler" noe annet, bruk Ordet imot følelsen. Si: "I Jesu navn har jeg tilgitt NN, og jeg tillater ikke
følelsen av utilgivelse å komme inn i tankene mine og sinnet mitt. Jeg står den onde imot, og han flyr fra meg. Amen."
Stå fast på det Ordet sier, og si det gjerne høyt. Troen kommer av forkynnelsen, og når du sier Guds ord høyt, forkynner du for deg selv.
Og om ikke lenge vil du ikke bare VITE at du er tilgitt og at du har gitt tilgivelse, men følelsene dine vil følge etter, og du vil KJENNE det.
Tilgivelse er en stor sak for oss som er kristne og for Gud. Hvis vi ikke tilgir vår neste, blir vi ikke tilgitt av Gud. Og uten Guds tilgivelse går vi fortapt. Det er alvorlig. Ikke rart den onde forsøker alt han kan å få oss FRA å tilgi. "Det er ikke så farlig, det han gjorde mot meg var virkelig dårlig gjort, så han fortjener ikke at jeg tilgir ham," tenker du kanskje. Hvem kommer til deg med de tankene? Fienden! Han fyller deg med negative tanker som går imot Guds ord, og han får deg til og med til å tro at det er DINE tanker. Ikke la deg lure!
Vi MÅ tilgi for å få Guds tilgivelse, uansett hva den eller de andre har gjort mot oss. "Jeg forsøker, men jeg får det ikke til," sier du kanskje. "Jeg har sagt at jeg tilgir hundrevis av ganger, men jeg føler stadig at jeg ikke har tilgitt."
Slutt å føle! Tilgivelse er ikke en følelsessak, men en viljessak. Å tilgi er noe vi gjør fordi vi velger å tilgi, og når vi har tilgitt én gang, er forholdet tilgitt. Når du har bedt Gud om tilgivelse én gang, er du tilgitt. Naturligvis "føler" du ikke tilgivelsen. Følelsene er den ondes domene, det er kjødets domene. Og hvis vi går etter følelsene, er det ingen av oss som er hverken frelst eller utfridd fra noe som helst. Den onde virker sammen med følelsene våre og bruker de negative følelsene våre for alt de er verdt. Ikke gå etter hva følelsene sier, gå etter hva ORDET sier. Hvis Ordet sier du er tilgitt når du har bedt om tilgivelse, da ER du tilgitt. Hvis Ordet sier du har tilgitt en annen når du har sagt at du tilgir ham eller henne, da HAR du gitt tilgivelse. Hvis du "føler" noe annet, bruk Ordet imot følelsen. Si: "I Jesu navn har jeg tilgitt NN, og jeg tillater ikke
følelsen av utilgivelse å komme inn i tankene mine og sinnet mitt. Jeg står den onde imot, og han flyr fra meg. Amen."
Stå fast på det Ordet sier, og si det gjerne høyt. Troen kommer av forkynnelsen, og når du sier Guds ord høyt, forkynner du for deg selv.
Og om ikke lenge vil du ikke bare VITE at du er tilgitt og at du har gitt tilgivelse, men følelsene dine vil følge etter, og du vil KJENNE det.
torsdag 8. april 2010
Konsekvenser av våre valg
"You choose your ways, but you don't choose the consequences of your choices!"
I forrige innlegg tok jeg opp det å ta valg og at de valgene vi gjør har betydning for livet vårt i større og mindre grad. Jeg vil se litt nærmere på det i dag.
Innledningen over er en tankevekker, synes jeg. Det er jeg som velger hva jeg vil gjøre i og med livet mitt, men jeg velger ikke konsekvensene av valgene mine.
Moses er også her et godt eksempel. I 2. Mosebok 2 leser vi om Moses som var blitt voksen. "Moses ... gikk ut til sine brødre, og han så deres slit og slep. Han fikk da se en egypter som slo en hebraisk mann, en av hans brødre. Moses vendte seg hit og dit og så at det ikke var noen der. Da slo han egypteren i hjel og gjemte ham i sanden." (vv 11-12). Moses sto overfor et valg. Han var vitne til at en egypter slo en hebreer, og kjente at sinne og raseri kom opp i ham. Han følte sikkert at det var urettferdig at hans eget folk skulle bli behandlet dårlig, og ønsket å ta hevn. At gjerningen var veloverveid, ser vi av at det står at han vendte seg hit og dit og så at det ikke var noen der. Han visste at det han hadde tenkt å gjøre var galt, men trodde at ingen så det, og gjennomførte det. Han drepte egypteren og gjemte ham i sanden.
Men det var noen som hadde sett det som skjedde, og neste dag ble Moses konfrontert med det han hadde gjort. Hva skjedde? "Da ble Moses redd og sa: Sannelig, saken er blitt kjent." (v 14). Moses ble redd. Og vi kjenner fortsettelsen på historien: Farao fikk høre om hendelsen og prøvde å få Moses drept. Og Moses flyktet fra Farao til landet Midian og bodde der i mange år før Gud kalte ham til å bli Israelsfolkets utfrier.
Mose valg om å drepe egypteren var hans eget, men konsekvensen av valget hans var at han måtte flykte fra Faraos vrede og bo i et fremmed land i mange år.
Våre valg er forhåpentligvis ikke så drastiske som Mose valg, men med alle valg følger en eller flere konsekvenser. Vi velger valgene våre, men vi velger ikke konsekvensene.
Derfor er det klokt å følge oppfordringen i 5. Mosebok 30,19: "Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt!" Å velge livet betyr å ta gode og kloke valg som er etter Guds vilje. Slike valg gir gode og fruktbare konsekvenser. Det ønsker jeg for mitt liv og for ditt liv i dag.
I forrige innlegg tok jeg opp det å ta valg og at de valgene vi gjør har betydning for livet vårt i større og mindre grad. Jeg vil se litt nærmere på det i dag.
Innledningen over er en tankevekker, synes jeg. Det er jeg som velger hva jeg vil gjøre i og med livet mitt, men jeg velger ikke konsekvensene av valgene mine.
Moses er også her et godt eksempel. I 2. Mosebok 2 leser vi om Moses som var blitt voksen. "Moses ... gikk ut til sine brødre, og han så deres slit og slep. Han fikk da se en egypter som slo en hebraisk mann, en av hans brødre. Moses vendte seg hit og dit og så at det ikke var noen der. Da slo han egypteren i hjel og gjemte ham i sanden." (vv 11-12). Moses sto overfor et valg. Han var vitne til at en egypter slo en hebreer, og kjente at sinne og raseri kom opp i ham. Han følte sikkert at det var urettferdig at hans eget folk skulle bli behandlet dårlig, og ønsket å ta hevn. At gjerningen var veloverveid, ser vi av at det står at han vendte seg hit og dit og så at det ikke var noen der. Han visste at det han hadde tenkt å gjøre var galt, men trodde at ingen så det, og gjennomførte det. Han drepte egypteren og gjemte ham i sanden.
Men det var noen som hadde sett det som skjedde, og neste dag ble Moses konfrontert med det han hadde gjort. Hva skjedde? "Da ble Moses redd og sa: Sannelig, saken er blitt kjent." (v 14). Moses ble redd. Og vi kjenner fortsettelsen på historien: Farao fikk høre om hendelsen og prøvde å få Moses drept. Og Moses flyktet fra Farao til landet Midian og bodde der i mange år før Gud kalte ham til å bli Israelsfolkets utfrier.
Mose valg om å drepe egypteren var hans eget, men konsekvensen av valget hans var at han måtte flykte fra Faraos vrede og bo i et fremmed land i mange år.
Våre valg er forhåpentligvis ikke så drastiske som Mose valg, men med alle valg følger en eller flere konsekvenser. Vi velger valgene våre, men vi velger ikke konsekvensene.
Derfor er det klokt å følge oppfordringen i 5. Mosebok 30,19: "Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt!" Å velge livet betyr å ta gode og kloke valg som er etter Guds vilje. Slike valg gir gode og fruktbare konsekvenser. Det ønsker jeg for mitt liv og for ditt liv i dag.
onsdag 7. april 2010
Liv eller død? Velg livet!
"Se, jeg har i dag lagt fram for deg livet og det gode, og døden og det onde ... Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt!" (5. Mosebok 30,15+19).
Livet består av valg. Etter hvert som jeg blir eldre, ser og forstår jeg at de valg jeg tok i yngre år, har betydning for det livet jeg lever i dag - på godt og vondt! Det gjelder de store og viktige valgene i livet, som valg av yrke, hvor jeg skal bo og valg av ektefelle. Men det gjelder også de små og tilsynelatende mindre betydningsfulle valgene, som hvor jeg skal reise på ferie, hvilken bil jeg skal kjøpe osv, osv.
Moses er kjent for de fleste som leser bibelen. Han skulle egentlig dø sammen med alle de andre guttebarna under to år på den tiden. Men foreldrene hans valgte å la ham leve, med fare for sitt eget liv. Og vi kjenner historien; han ble funnet av Faraos datter, fikk leve de første årene hos sine biologiske foreldre, men senere oppdratt av faraos datter som hennes sønn.
Men da Moses ble voksen, ble han stilt overfor et større valg enn de fleste av oss opplever: han måtte velge mellom å fortsette å leve som en kongelig i faraos slott eller å gi avkall på alt dette og leve som en av sine landsmenn, jødene.
Og Hebreerne 11,24-25 sier det så fint: "Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av Faraos datter. Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden."
Moses sto overfor et valg: Han kunne fortsette å leve som Faraos datter, men da i synd, eller han kunne velge å lide ondt sammen med Guds folk. Vi vet at han valgte det siste, og hans valg ble til velsignelse, ikke bare for ham selv, men for hele sitt folk og for generasjoner etter ham.
Ett menneskes valg - millioner av menneskers liv ble berørt.
Vi vet ikke hvem eller hvor mange mennesker som blir berørt av mitt eller ditt valg, men at våre valg har betydning for flere enn oss, er jeg sikker på. Hva jeg velger å gjøre i dag, har betydning for mitt og kanskje utallige andre menneskers liv i morgen og for evigheten.
Oppfordringen i dag er som i skriftstedet jeg begynte med: "Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt!"
Livet består av valg. Etter hvert som jeg blir eldre, ser og forstår jeg at de valg jeg tok i yngre år, har betydning for det livet jeg lever i dag - på godt og vondt! Det gjelder de store og viktige valgene i livet, som valg av yrke, hvor jeg skal bo og valg av ektefelle. Men det gjelder også de små og tilsynelatende mindre betydningsfulle valgene, som hvor jeg skal reise på ferie, hvilken bil jeg skal kjøpe osv, osv.
Moses er kjent for de fleste som leser bibelen. Han skulle egentlig dø sammen med alle de andre guttebarna under to år på den tiden. Men foreldrene hans valgte å la ham leve, med fare for sitt eget liv. Og vi kjenner historien; han ble funnet av Faraos datter, fikk leve de første årene hos sine biologiske foreldre, men senere oppdratt av faraos datter som hennes sønn.
Men da Moses ble voksen, ble han stilt overfor et større valg enn de fleste av oss opplever: han måtte velge mellom å fortsette å leve som en kongelig i faraos slott eller å gi avkall på alt dette og leve som en av sine landsmenn, jødene.
Og Hebreerne 11,24-25 sier det så fint: "Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av Faraos datter. Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden."
Moses sto overfor et valg: Han kunne fortsette å leve som Faraos datter, men da i synd, eller han kunne velge å lide ondt sammen med Guds folk. Vi vet at han valgte det siste, og hans valg ble til velsignelse, ikke bare for ham selv, men for hele sitt folk og for generasjoner etter ham.
Ett menneskes valg - millioner av menneskers liv ble berørt.
Vi vet ikke hvem eller hvor mange mennesker som blir berørt av mitt eller ditt valg, men at våre valg har betydning for flere enn oss, er jeg sikker på. Hva jeg velger å gjøre i dag, har betydning for mitt og kanskje utallige andre menneskers liv i morgen og for evigheten.
Oppfordringen i dag er som i skriftstedet jeg begynte med: "Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt!"
mandag 5. april 2010
Begrenset eller ubegrenset tro?
"Marta sa da til Jesus: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!" ... "Maria ... sa til ham: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!" ... "Jesus sier til henne: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?" (Johannes 11, 21+32+40)
Vi kjenner fortellingen om Marta, Maria og Lasarus og om Lasarus som ble vekket opp fra de døde. Lasarus hadde vært død i fire dager da Jesus kom til stedet der de tre søsknene bodde. Marta løp ham i møte og sa: "Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!" Marta hadde tro for at Jesus kunne gjøre under, men hun hadde tydeligvis ikke tro for at han kunne vekke broren opp fra de døde. Hennes tro var begrenset. Den var begrenset til det hun kunne forstå med tankene sine. Hun hadde sannsynligvis sett Jesus helbrede tidligere, og hadde tro for at han kunne gjøre det igjen. Men tro for å vekke opp en som hadde vært død i fire dager? Nei, det hadde hun ikke.
Da Maria møtte Jesus, sa hun akkurat det samme som søsteren hadde sagt: "Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!" Også hun hadde en begrenset tro, basert på det hun hadde sett Jesus gjøre tidligere. Men en begrenset tro strekker ikke til for de "store" situasjonene. Og dette var en STOR situasjon. Lasarus var død, ja, ikke bare var han død, men han hadde vært død i fire dager, og luktet allerede. Dvs. han var begynt å gå i forråtnelse. Her var det ikke nok med begrenset tro, her måtte de ha ubegrenset tro for å oppleve et mirakel. Da var det godt at Jesus var der, for han hadde alltid ubegrenset tro. "Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?" sa han. Dersom du tror! Ubegrenset tro! Tro på at det som virket helt umulig, det var Jesus istand til å gjøre. Og siden Jesus hadde ubegrenset tro, var han istand til å gjøre det umulige. Han kalte Lasarus ut av graven, og miraklet skjedde!
Har Jesus forandret seg? Nei, han er i går og i dag, ja, til evig tid den samme. Når du og jeg står overfor tilsynelatende umulige oppgaver, trenger vi ubegrenset tro. Og siden troen er en gave som gis til alle uten forbehold og uten forskjell, kan du og jeg ta imot tro uten begrensninger.
La oss ikke se på "fjellet" i vårt liv og riste på hodet og gå vår vei, men la oss møte "fjellet" med: "I Jesu navn, løft deg og kast deg i havet!" (Markus 11,23).
Dersom vi ikke tviler i vårt hjerte, men tror at det vi sier skal skje, for ham (deg og meg) skal det skje. (Markus 11,23).
Vi kjenner fortellingen om Marta, Maria og Lasarus og om Lasarus som ble vekket opp fra de døde. Lasarus hadde vært død i fire dager da Jesus kom til stedet der de tre søsknene bodde. Marta løp ham i møte og sa: "Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!" Marta hadde tro for at Jesus kunne gjøre under, men hun hadde tydeligvis ikke tro for at han kunne vekke broren opp fra de døde. Hennes tro var begrenset. Den var begrenset til det hun kunne forstå med tankene sine. Hun hadde sannsynligvis sett Jesus helbrede tidligere, og hadde tro for at han kunne gjøre det igjen. Men tro for å vekke opp en som hadde vært død i fire dager? Nei, det hadde hun ikke.
Da Maria møtte Jesus, sa hun akkurat det samme som søsteren hadde sagt: "Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!" Også hun hadde en begrenset tro, basert på det hun hadde sett Jesus gjøre tidligere. Men en begrenset tro strekker ikke til for de "store" situasjonene. Og dette var en STOR situasjon. Lasarus var død, ja, ikke bare var han død, men han hadde vært død i fire dager, og luktet allerede. Dvs. han var begynt å gå i forråtnelse. Her var det ikke nok med begrenset tro, her måtte de ha ubegrenset tro for å oppleve et mirakel. Da var det godt at Jesus var der, for han hadde alltid ubegrenset tro. "Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?" sa han. Dersom du tror! Ubegrenset tro! Tro på at det som virket helt umulig, det var Jesus istand til å gjøre. Og siden Jesus hadde ubegrenset tro, var han istand til å gjøre det umulige. Han kalte Lasarus ut av graven, og miraklet skjedde!
Har Jesus forandret seg? Nei, han er i går og i dag, ja, til evig tid den samme. Når du og jeg står overfor tilsynelatende umulige oppgaver, trenger vi ubegrenset tro. Og siden troen er en gave som gis til alle uten forbehold og uten forskjell, kan du og jeg ta imot tro uten begrensninger.
La oss ikke se på "fjellet" i vårt liv og riste på hodet og gå vår vei, men la oss møte "fjellet" med: "I Jesu navn, løft deg og kast deg i havet!" (Markus 11,23).
Dersom vi ikke tviler i vårt hjerte, men tror at det vi sier skal skje, for ham (deg og meg) skal det skje. (Markus 11,23).
søndag 4. april 2010
Han har stått opp fra graven og overvunnet døden!
I går delte jeg noen tanker om det å dø fra seg selv. I dag på påskedag vil jeg fokusere på Jesu oppstandelse og hva den betyr for deg og meg.
Tenk for et "eventyr" når vi tenker på Jesu lidelseshistorie. Ingen kunne ha regissert den bedre enn Gud gjorde. En som hevdet han var konge, ble så til de grader spottet, hånet og tilintetgjort. Det så virkelig ut som om alt håp var ute. Det virket som om det Gud hadde sagt gjennom profetene og det Jesus selv hadde sagt til dem som hørte på ham, var løgn. Han VAR virkelig død. Han var tilsynelatende ikke den kongen som jødene hadde ventet på og som de hadde håpet skulle komme. Han var like like udødelig som røverne som ble korsfestet på hver side av ham.
Men heldigvis slutter ikke historien på korset. Ja, han var død, ja, han fór ned til dødsriket og ja, det så ut som om alt håp var ute. Men når det så som mørkest ut, kom han tilbake på scenen.
"Etter sabbaten, da det lysnet mot første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Og se, det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som lyn å se til, og hans klær var hvite som snø. De som holdt vakt, skalv av redsel for ham, og de ble som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa." (Matt. 28,1-6, min uthevelse).
Så var det altså sant det han hadde sagt. Så kunne ikke døden holde på ham! Så var han ikke lenger i graven! Halleluja! Han er ikke her, han er oppstått! For et budskap! For en glede! For en sannhet!
Og det var ikke bare Jesus som sto opp den søndags morgenen. Du og jeg sto også opp!
"Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen i Kristus Jesus..." (Ef. 2,6). Du og jeg var i Jesus Kristus da han sto opp. Du og jeg har også fått oppstandelseslivet i gave hvis vi tar imot det. Hva betyr det? Har det noen praktisk betydning for det livet du og jeg lever her på jorda? Ja, det har ALT å bety. Det innebærer at hans guddommelige makt "har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt ... og ... har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur..." (2. Peter 1,3-4)
Vi har blitt gitt alt som tjener til liv og gudsfrykt. ALT, ikke bare litt, men ALT. "Liv" i vers 3 er det greske ordet "zoe". Det innebærer "liv som et prinsipp, livet i dets absolutte betydning, liv som Gud har det, det som Faderen har i seg selv og som han ga Sønnen for at han skulle ha det i seg selv." (Fra An expository dictionary of new testament words by W.E.Vine, min oversettelse). Vi har altså fått del i Guds liv gjennom Jesu død og oppstandelse. Det er vanskelig å forstå, men "troen kommer av forkynnelsen" (Rom. 10,17), så det er bare å lese det, høre det og si det igjen og igjen, så vil troen komme.
HAN ER OPPSTANDEN! Det er de gode nyhetene som engelen brakte på påskemorgen, og det er de gode nyhetene som du og jeg har fått lov å motta og som vi skal bringe videre til en verden i nød.
Velsignet påske!
Tenk for et "eventyr" når vi tenker på Jesu lidelseshistorie. Ingen kunne ha regissert den bedre enn Gud gjorde. En som hevdet han var konge, ble så til de grader spottet, hånet og tilintetgjort. Det så virkelig ut som om alt håp var ute. Det virket som om det Gud hadde sagt gjennom profetene og det Jesus selv hadde sagt til dem som hørte på ham, var løgn. Han VAR virkelig død. Han var tilsynelatende ikke den kongen som jødene hadde ventet på og som de hadde håpet skulle komme. Han var like like udødelig som røverne som ble korsfestet på hver side av ham.
Men heldigvis slutter ikke historien på korset. Ja, han var død, ja, han fór ned til dødsriket og ja, det så ut som om alt håp var ute. Men når det så som mørkest ut, kom han tilbake på scenen.
"Etter sabbaten, da det lysnet mot første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Og se, det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som lyn å se til, og hans klær var hvite som snø. De som holdt vakt, skalv av redsel for ham, og de ble som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa." (Matt. 28,1-6, min uthevelse).
Så var det altså sant det han hadde sagt. Så kunne ikke døden holde på ham! Så var han ikke lenger i graven! Halleluja! Han er ikke her, han er oppstått! For et budskap! For en glede! For en sannhet!
Og det var ikke bare Jesus som sto opp den søndags morgenen. Du og jeg sto også opp!
"Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen i Kristus Jesus..." (Ef. 2,6). Du og jeg var i Jesus Kristus da han sto opp. Du og jeg har også fått oppstandelseslivet i gave hvis vi tar imot det. Hva betyr det? Har det noen praktisk betydning for det livet du og jeg lever her på jorda? Ja, det har ALT å bety. Det innebærer at hans guddommelige makt "har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt ... og ... har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur..." (2. Peter 1,3-4)
Vi har blitt gitt alt som tjener til liv og gudsfrykt. ALT, ikke bare litt, men ALT. "Liv" i vers 3 er det greske ordet "zoe". Det innebærer "liv som et prinsipp, livet i dets absolutte betydning, liv som Gud har det, det som Faderen har i seg selv og som han ga Sønnen for at han skulle ha det i seg selv." (Fra An expository dictionary of new testament words by W.E.Vine, min oversettelse). Vi har altså fått del i Guds liv gjennom Jesu død og oppstandelse. Det er vanskelig å forstå, men "troen kommer av forkynnelsen" (Rom. 10,17), så det er bare å lese det, høre det og si det igjen og igjen, så vil troen komme.
HAN ER OPPSTANDEN! Det er de gode nyhetene som engelen brakte på påskemorgen, og det er de gode nyhetene som du og jeg har fått lov å motta og som vi skal bringe videre til en verden i nød.
Velsignet påske!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
