Frelse for sjelen

"Frelse for sjelen?" sier du kanskje, "jeg trodde det var ånden min som skulle bli frelst?"
Ja, når vi kommer til Gud første gang og vender om fra døden til livet, eller blir "frelst" som vi kaller det, er det ånden vår som blir født på nytt. Men Bibelen har mye å si om at også sjelen må bli frelst. Dette er en annen form for frelse enn "født på nytt", dette er mer snakk om helliggjørelse, eller å leve et liv i overensstemmelse med Guds Ord.
Bibelen snakker om at vi mennesker består av tre deler, ånd, sjel og legeme. Vi kan også si det slik: Jeg ER en ånd, jeg HAR en sjel og jeg BOR i en kropp. 1. Tess. 5,23 sier det veldig klart:
"Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!" (min utheving).
Når vi blir frelst, er det ånden som blir født på nytt, men sjelen og kroppen er fremdeles de samme, gamle "delene" som de var før. Ånden min er mitt egentlige "jeg". Sjelen min er mine tanker, følelser og min vilje. Og kroppen trenger ingen ytterligere forklaring.
Når jeg bestemmer meg for å bli frelst, bruker jeg viljen (en del av sjelen) min, og min ånd blir født på nytt. Jeg er "brand new", det er ikke noe igjen av det gamle, syndige mennesket i min ånd. Men det er da arbeidet med helliggjørelsen begynner. Og det er dette "frelse for sjelen" handler om. Som det står i Hebr. 10,39: "Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse." Det greske ordet som er brukt her for "sjelens" er psykjês, som betyr sjel, altså ikke ånd. Som jeg forstår dette skriftstedet, betyr det at det går an å trekke seg tilbake fra å "frelse sin sjel" på en sånn måte at man går fortapt (gr: apôleian = fortapelse). Det er både alvorlig og viktig å være klar over hvordan man kan "frelse sin sjel". I Jakob 1,21 står det:
"Avlegg derfor all urenhet og enhver rest av ondskap, og ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler."
Det er ORDET som er mektig til å frelse min sjel, men det er JEG som må legge av all urenhet og ondskap. Det krever en viljeshandling fra min side. Det krever at jeg legger mitt eget til side og søker Guds vilje i situasjonen jeg står i. Har jeg lyst til å synde? Hva sier Guds Ord om den situasjonen? Og hvis jeg vet hva Guds Ord sier, har jeg et valg. Jeg kan velge om jeg ønsker å følge Guds Ord eller min egen lyst. Velger jeg Guds Ord og "legger av all urenhet og ondskap", har jeg "frelst min sjel" i den situasjonen. Jeg har vokst inn i helliggjørelsen, og har tatt ett skritt i riktig retning mot å bli lik Jesus.
Er det lett? Nei. Er det mulig? Ja. Ved Guds hjelp og min egen vilje underlagt Hans vilje, er det ikke bare mulig, men jeg har hele Guds forråd, hjelp og støtte til å vokse videre og ta riktige skritt mot en fullkomment frelst sjel.